lørdag 11. september 2010

”NRK misbruker sine ansatte – eller høye skuldre og bøyd rygg”

Teksten nedenfor er hentet fra http://shorttext.com/imjr45jkq7

Det er å håpe at dette kan bli starten på utlufting av ukultur i offentlig sektor og i arbeidslivet ellers. Iallfall var saken overskrift i noen nettaviser nå lørdag morgen.

NRK misbruker sine ansatte. Jeg er en ansatt som har fått nok.
PIA BEATHE PEDERSEN
pia.beathe.pedersen@nrk.no

Publisert i dag 08:00.
Skriv ut
Del/tips
Etter å ha gått på en lang kronglete sti, i ulendt terreng, i hele mitt yrkesaktive liv, var det en drøm å få slippe inn i NRK som journalist. Etter flere år som gründer var en stor og trygg arbeidsgiver med faste forhold og lønn på konto hver måned rent gull for meg.

Jeg fikk jobb som tilkallingsvikar i NRK Østlandssendingen i fjor vår. Jeg begynte på nett, og avanserte etter hvert til radio. Det er NRK Radio og nrk.no jeg har min erfaring fra, ikke NRK TV. 

I NRK finnes det tre typer ansettelsesforhold

Tilkallingsvikariat, fast vikariat i en viss periode, og fast ansettelse. Man begynner gjerne som tilkallingsvikar, og gjør man en god jobb får man etter hvert et vikariat. Og kanskje ett til. Og ett til. Er man virkelig heldig blir man tilslutt fast ansatt. I NRK Østlandssendingen er det rundt 80 ansatte på forskjellige kontrakter. De fast ansatte, og vikarene, går turnuser på nett, radio og tv, med vakter som ligger i tidsrommet fra fem om morgenen til halv elleve om kvelden. En tilkallingsvikar blir kalt inn for å dekke hull i vaktplanen. 

NRK er en sterk merkevare. Når jeg ringer og presenterer meg retter folk ryggen, og når jeg kjører rundt i en NRK- bil vinker barna til meg. Jeg er kul, jeg er sterk, jeg er til å stole på som NRK- journalist. Jeg har en ettertraktet jobb. Og det utnytter NRK grovt.

Jeg har kun erfaring fra NRK Østlandssendingen, men jeg har fått høre nok historier, både fra andre distriktskontorer og fra Marienlyst, til å vite at dette ikke er et østlandssendingsfenomen. Det hersker en usunn kultur, en holdning til de ansatte som er syk. Og som man kanskje må komme utenfra for å se; 
- Du skal være jævlig takknemlig for at du får lov til å jobbe i NRK. 

Jeg kunne skrevet en bok om min tid der 

Om redaksjonsmøter hvor jeg har brent inne med ideer til saker i redsel for å bli overkjørt eller latterliggjort. Om turnuser og ressursbruk som sliter ut de ansatte, og som bedriftsøkonomisk er helt på trynet. Om hvordan jeg har droppet lunsj og, så vidt, klart å hive i meg en slags middag for å rekke å levere direkterapporten, nyhetssaken til ettermiddagssendingen og intervjuet til morgensendingen. For deretter å få kjeft fordi jeg ikke har ryddet og vasket etter meg på kjøkkenet. 

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hersketeknikker, detaljstyring fra vaktsjef og ordre fra nyhetssjef, rigide og antikvariske systemer, og en totalt fraværende vilje til å diskutere andre, mer ressursvennlige måter å jobbe på. Om et støynivå som tidvis bryter lydmuren og sannsynligvis også loven, ansatte som ber på sine knær om å få lov til å beholde båsene, fordi det er så vanskelig å konsentrere seg i det store, nakne fabrikklokalet. Om ledelsen som nekter å lytte, og fjerner båsene fordi de har bestemt at det skal være åpent landskap. Om ansatte, meg selv inkludert, som blir sykemeldt med plager av forskjellig art, blant annet høye skuldre og verkende nakke. 

Jeg har vært rasende og fortvilet, svimeferdig og gråtferdig, men jeg har bitt tennene sammen og fortsatt. 

Jeg mener, sammen med flere av mine kollegaer, mye om NRK P1 

Naturlig nok. Vi jobber jo der, det er vi som fyller store deler av kanalen. Store, gamle, allmennkringkastende kanalen med en musikkprofil og en innholdsprofil som er så bred at ingen føler seg hjemme der, verken vi som lager innholdet eller vi som lytter til den. Selv om vi er midt i målgruppen. 

I NRK Østlandssendingen blir forslag og kreative innspill møtt med stillhet. Vi vet at det skjer mye bak de Store Lukkede Dører, sjefene har mange møter, seminarer og lederutviklingskurs. Men informasjon om endringer får vi via rykter og snakk i gangen. Og knapt nok det. Informasjon rundt lyttertall, lesertall, endringer i sendeflater, endringer i staben og endringer i huset ved elven er hemmelig, eller vanskelig tilgjengelig. På intranett og e- post kommer det informasjon nå og da, sporadisk, ettersom distriktssjefen og de andre sjefene finner det hensiktsmessig. Hva eller hvem som styrer informasjonsstrømmen vet jeg ikke. 

Turnusen din, når du får et vikariat, blir tredd nedover hodet ditt 

Du får ikke vite hvordan den ser ut før du søker. Du får vanligvis ikke vite hvem du eventuelt skal vikariere for. Du er ikke garantert noen beskjed om at du ikke har fått vikariatet, du leser på intranettet hvem som har fått. Tilbakemeldinger på jobben du gjør kommer nå og da, litt herfra og derfra, medarbeidersamtaler er bare for de faste.

Noen stillingsinstruks har jeg aldri sett. Jeg vet ikke om jeg har gjort en god eller en dårlig jobb, jeg vet ikke hva de har forventet av meg, om jeg har levd opp til de udefinerte kravene de stiller. 

Du er heldig hvis du, tidlig i din NRK- karriere, lærer å fylle ut overtidsskjemaene og levere dem til rett person. Vi har lav timelønn, men NRK er rause med tilleggene. Det tok meg et halvt år før jeg ved en slump fikk vite at jeg hadde krav på det såkalte endringstillegget; hvis du blir bedt om å bytte vakt innenfor en viss periode får du god ekstrabetaling. 

I disse dager gjennomføres den årlige medarbeiderundersøkelsen 

Vi som har tilkallingsvikarkontrakt idet undersøkelsen sendes ut, får ikke være med. Jeg vet ikke hvor stor del av NRKs arbeidsstokk som er tilkallingsvikarer, men det er en god del. Ledelsen er altså ikke interessert i å vite hvordan vi har det, selv om vi har jobbet der i flere år, på forskjellige kontrakter - vekselvis vikariat og tilkallingsvikariat. 

En dame i NRK sendte ut en purring til de ansatte for noen dager siden, NRK sier de vil at flest mulig besvarer undersøkelsen. Svaret jeg fikk, da jeg sjekket om jeg virkelig ikke fikk lov til å være med, var: 

Hei Pia.
Er du tilkallingsvikar så får du ikke undersøkelsen nei. Du får heller komme med innspill ved en annen anledning.

Jeg lurer på når, hvordan og til hvem jeg skal gjøre det, hvilken anledning hun mener. 

Undersøkelsen er konfidensiell

Jeg er allikevel usikker på om de ansatte tør å være ærlige, og skrive hva de faktisk tenker på i feltene hvor det er mulig, i redsel for å miste jobben, eller bli omplassert. 

Ifølge fast ansatte, som har svart på undersøkelsen, stilles det få spørsmål om ledelsen på de forskjellige nivåene. Hvis dette stemmer - jeg har ikke sett undersøkelsen, jeg har jo ikke tilgang – får ingen av de ansatte i NRK egentlig mulighet til å fortelle noen om hvordan de faktisk har det. Er dette bevisst fra toppledelsen sin side er situasjonen virkelig skremmende. Da lurer jeg på hva motivet deres er for å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse i det hele tatt.
NRK har 3700 ansatte

1200 av disse er midlertidig ansatt, så vidt jeg vet. Jeg har ikke gjort noe forsøk på å finne nøyaktig antall, jeg vet ikke om det er offentlig informasjon.

Rapporteres det om bruken av vikariater? Har styret satt måltall for dette? Er bruken av vikariater del av en personalpolitisk strategi som er forankret i styret? Finnes det en slik strategi? Kan offentligheten i så fall få se den? 

Jeg kan ikke nok juss til å kunne vurdere hva allmennheten har krav på å få vite, og hva NRK har rett til å hemmeligholde. Men jeg trenger ikke juridisk embetseksamen for å kunne stille spørsmål rundt NRKs praksis. 

Hvorfor kan NRK bryte lover og regler, og slippe unna med det? Private bedrifter er livredde for å gjøre noe galt, de blir hengt ut i pressen tvert hvis de tråkker over.

Hvorfor er NRK beskyttet? Og av hvem? Hvem blir beskyttet av NRK, og hvorfor? 

Jeg er organisert i Norsk Journalistlag - NRKJ er min høye beskytter 

Så langt har den dyre medlemskontingenten vært bortkastede penger. Jeg har ikke bedt om noe derfra; jeg kan ikke se at de har gjort noe som helst for andre vikarer eller tilkallingsvikarer. 

Jeg hadde et tre måneders vikariat i Østlandssendingen i fjor høst. I vikarkontrakten min står det: 

’Når forholdene gjør det nødvendig, har arbeidsgiver rett til å sette arbeidstakeren til et annet arbeid eller en annen stilling. Tilsvarende har arbeidsgiveren også rett til å flytte arbeidstakeren til en annen avdeling/ divisjon enn nevnt ovenfor.’ 

Min arbeidsplass, ifølge kontakten, var ’for tiden’ NRK Østlandssendingen. Kunne de sendt meg til Svalbard hvis de ville? 

Vær Varsom- plakatens pkt 1.5 lyder; 

’Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre’. 

Journalistlaget vet hva som skjer i NRK. At de holder kjeft, og lar dette få lov til å fortsette, i år etter år, er det sykeste av alt.

Torsdag opplevde jeg, for første gang, sunne møter i Østlandssendingen

Morgenmøtet startet med en viktig, interessant og prinsipiell debatt, hvor nesten alle på møtet deltok, og stemningen var intens, morsom og inkluderende. Vi hadde den samme stemningen i det påfølgende reportermøtet, alle innspill til saker ble diskutert og vurdert i felleskap. Det var ingen sjefer tilstede på møtene den dagen. 

Jeg feller ingen dom over ledelsen i Østlandssendingen, de er selv ofre for regimet. Regimet som på en eller annen mystisk måte har fått lov til å leve i alle disse årene. Men nå må noen begynne å snakke om elefanten i rommet, eller, kanskje heller, dinosauren oppå huset. Den må dø. 

NRK er egentlig en vilt morsom arbeidsplass, med uendelige muligheter. Samholdet blant de underordnede er sterkt. Vi passer på hverandre, hjelper hverandre, skryter av hverandre og løfter hverandre frem. Hadde det ikke vært for de varme, kreative, dyktige, morsomme og omsorgsfulle kollegaene mine ville jeg vært ute av NRK for lenge siden. 

Når jeg forteller om NRKs indre liv til venner og familie tror de jeg overdriver eller lyver

Flere av dem har ledende stillinger, både i det offentlige og det private, og jeg hører hvordan de hegner om sine ansatte. De ser dette enkle; løfter du dine ansatte frem, får du best resultat. Lykkelige og trygge mennesker er skapende, også på jobben. 

Håkon Bleken sier: ’- Klokere blir man langsomt, og som oftest mot sin vilje’. Jeg kan se at dere som sitter i NRKs ledelse og i styre kanskje helst vil fortsette å lukke øynene, og håpe på det beste, men jeg tror ikke det funker lenger.
Utviklingen går raskt; monopoler faller, diktatorer blir styrtet, dinosaurer dør. Enkeltmennesker får større spillerom og mer makt. Vi finner nye veier, vi finner frem på egenhånd. 

Jeg foretrekker å gå tilbake til min kronglete sti, hvor jeg kan fortsette min vandring med lave skuldre og rett rygg.

9/11/2010 2:23:44 AM from Twitzer

Ingen kommentarer: