”Rettsapparatets Knoll og Tott. Er Riksadvokaten og førstestatsadvokaten inhabile i Treholtsaken? – Synsing og litt til fra der hvor pepper’n gror”

Hvem skal avgjøre om Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad er inhabile eller ikke når det gjelder å bestemme om saken skal opp i Kommisjonen for gjenopptakelsessaker?

Sakset fra VG’s nettutgave (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10027137):”Leder av justiskomiteen, Per Sandberg (Frp), reagerer sterkt på at det er de samme menneskene som jobbet for å få Arne Treholt dømt for landssvik og spionasje, som nå skal vurdere om saken skal gjenopptas eller ikke.” Dette er ikke helt riktig: Statsadvokaten kommer med en innstilling til Kommisjonen for gjenopptakelsessaker om saken skal gjenopptas eller ikke. Så er det opp til kommisjonen å treffe en avgjørelse.

Når Tor-Aksel Busch visstnok skal ha sagt at han ikke kan se at han er inhabil, bør noen andre ta avgjørelsen for ham (jfr. straffeprosesslovens paragraf 61). Busch burde unnlatt å uttale seg i det hele tatt om habilitetsspørsmålet og bedt andre avgjøre om han var inhabil eller ikke. Han burde heller ikke sagt at han har full tillit til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad i denne saken – det blir litt for mye av Knoll og Tott i rettsapparatet.

Uansett har Busch vist manglende dømmekraft; han har skutt seg selv (og riksadvokatembetet) i foten.

Dessverre er skaden allerede gjort. Hel og full tillit til Riksadvokaten og førstestatsadvokaten som embeter kan neppe gjenopprettes før de to ovennevnte personene blir fjernet fra stillingene sine. Det vil sannsynligvis aldri skje fordi man må ha vist stor uforstand i tjenesten for å bli fjernet fra et embete.

På det nåværende tidspunkt dreier saken seg om riksadvokaten er inhabil eller ugild. I straffeprosesslovens paragraf 61 står følgende som angår nettopp riksadvokaten: ” Dersom det er reist spørsmål om riksadvokatens ugildhet, kan departementet avgjøre at han ikke er ugild.”

Saken ligger derfor muligens hos justisdepartementet; det er departementet som må avgjøre om han er ugild. På den annen side dreier dette seg ikke om en straffeprosess, bare en innstilling fra statsadvokaten til Kommisjonen for gjenopptakelsessaker. Det er derfor tvilsomt om straffeprosesslovens paragraf 61 kan anvendes i dette tilfellet.

Når ”Fagdirektør Sylvia Peters i Politiavdelingen i Justisdepartementet sier det er opp til riksadvokat Busch selv å vurdere sin egen habilitet i Treholt-saken” (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10018414), så stemmer trolig det.

Men i samme artikkel står også dette: ” Mandag tok Høyres Nikolai Astrup til orde for at Qvigstads og Buschs habilitet i saken bør vurderes. Han får støtte av professor i rettsvitenskap, Eivind Smith.

- Mistanker om prestisje

- Både Busch og Qvigstad er utvilsomt dyktige, men det er ikke det som er poenget. De har begge vært sentrale i Treholt-saken. Det er derfor ikke er umulig å tenke seg at personer som er veldig engasjert, kan ha mistanke om at de legger litt prestisje i saken, sier Smith.

Han presiserer at han ikke påstår at Busch og Qvigstad ikke er i stand til å behandle saken objektivt. Men det at spørsmålet om deres habilitet kan reises, taler for at de bør tas av saken, mener han.

- I så fall må det oppnevnes en setteriksadvokat, sier Smith.”

Min vurdering er at dette ligger i jusens grenseland. Det har neppe vært tilfelle før at tidligere aktorer i en straffesak er involvert i en mulig gjenopptakelse av en straffesak som henholdsvis riksadvokat og førstestatsadvokat. Nettopp derfor er det viktig å trå varsomt.