1001 godnatthistorier - 102. Historien om Kristian Krone

102. Historien om Kristian Krone

-          Jeg lurer på en ting, sa M da fru Fantasia kom inn i soverommet.

-          I dag ga pappa en krone til sparegrisen min. Det gikk greit å slippe den ned i sprekken.

-          Klonk, sa det da kronen falt ned. Det er slik sparegriser sier takk. Men det var jo egentlig ikke en krone. En krone er hva konger og dronninger setter på hodet når de skal pynte seg og se fine ut. Er det ikke? En krone skal ha edelstener og perler rundt hele seg. Om den ikke har det, skal det iallfall gå an å sette den på hodet. Når vi fyller år i barnehagen, får vi bestandig en krone på hodet. Ikke like fin som en kongekrone, men det er iallfall en krone som vi kan ha på hodet.

-          Nå tror jeg det er tid for at jeg forteller deg historien om Kristian Krone, sa feen. Det er en lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den kort.

-          Hvis du ser på den kronen som du puttet i sparegrisen din, så har den en krone på den ene siden.

-          Det er derfor den kalles krone. Men så er det noe rart. Den siden av kronen hvor det står 1 KRONE med bilde av en krone, er den siden som kalles mynt når man slår mynt eller krone.  Den andre siden, hvor det ikke er bilde av en krone, kalles krone. Rare greier, det der.

-          I ordentlig gamle dager var det helt annerledes.

-          Da hadde pengene andre navn. Kanskje mamma eller pappa er interessert i å høre litt om det?

-          I gamle dager ble pengeverdien satt etter vekten av sølv. I Norge var en mark sølv omtrent 250 gram. Danmark, Tyskland og flere andre land kalte pengene sine for mark. I Storbritannia kalte de pengene sine for pund – ett pund var 453 gram sterling sølv (925 sølv). I Frankrike kalte de pengene sine for livre – en livre var 489,5 gram sølv. Den franske livre tok navnet sitt fra den romerske libra som var 336 gram rent gull.

-          Kristian Krone er verken laget av gull eller sølv. Han er blank og fin, men har sink, nikkel og kobber inni seg.

-          Men han ser ut som han er laget av sølv, sa M. – Jeg synes han er fin, jeg.

-          Før var Kristian Krone sjefen eller kongen blant myntene. Det var ingen andre mynter som var større eller mer verdt enn han. Under seg hadde han femtiøringer, tjuefemøringer, tiøringer, femøringer, toøringer og ettøringer. Spør du morfar eller farfar, har sikkert de sett alle disse myntene.

-          Først forsvant ettøringene. Så ble toøringene borte. I 2012 var det femtiøringenes tur. Kristian Krone er alene igjen, men har fått tikroner og tjuekroner over seg. I tillegg ble han plutselig mindre enn før også.

-          Han liker det ikke, men hva kan han si. Det verste, synes han selv, er at nå har han fått hull i seg.

-          Hva er egentlige poenget med det hullet, spør han Tilda Tikrone og Tjutta Tjuekrone rett som det er, men de to gidder ikke en gang å svare. Kristian Krone tror at det er fordi de tror de er laget av gull bare fordi de har en annen farge enn ham.

-          Nei, livet er ikke som før for Kristian Krone. Før var han kongen blant myntene. Han var ute av lommeboka rett som det var. Når det klirret i kasseapparatene i butikken, var det han som laget lyden. Nå er det roligere dager. Folk betaler gjerne med kort og synes bare at Kristian Krone tar plass.

-          Den eneste virkelig gode vennen til Kristian for tiden, er Sjøl Sparegris. Han forlanger mynt og tror aldri at noen vil putte bankkort i ham.

-          Vi får holde sammen, sier Sjøl når han trøster Kristian Krone. Selv om du har hull, er du like velkommen hver gang du kommer på besøk.

Kronk, krank, krute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?