1001 godnatthistorier - 113. Historien om Inger Inderøysodd

113. Historien om Inger Inderøysodd

Hei, sa M til fru Fantasia. – kommer du i kveld igjen? Så koselig. Hva er det du har med deg i spannet?

-          Det er Inger Inderøysodd.

-          Det er jo det som er det beste Torunn og Einar vet. Synd at de ikke er her nå. De var så dumme at de reiste til Kanariøyene enda så fint det er i Nord-Trøndelag om vinteren. Slik er det å være pensjonist. De kan ikke sitte lenge stille på samme sted. Jeg er sikker på at de ikke fikk med seg Inger Inderøysodd i kofferten.

-          Hvem vet, svarte feen. De reiste på businessklasse med flyet og kunne ta med seg tretti kilo bagasje. Det skulle forundre meg om de ikke tok med seg både Inger Inderøysodd, Sigurd Skjenning og Ida Ingerfærøl. Kjenner jeg inntrøndere rett, kan de ikke reise langt hjemmefra uten å spise inderøysodd.

-          Jeg har Ivar iPad her, skyndte M seg å si. – Han er god venn med alle tre. Ivar kan spørre hvordan de har det der nede i Syden. Torunn Pensjonist har både iPad og smarttelefon.

-          Jaja men, sa feen.

-          Ivar var lett å be og tok kontakt med tvillingbroren sin, Idar iPad.

-          Har du Inger Inderøysodd i nærheten, spurte Ivar.

-          Ja, hun står her og skvalper i spannet sitt og vil ut, svarte Idar. Her kan du snakke med henne.

-          Skvulp, skvalp, sa Inger nede fra spannet. – Nå begynner vi å bli litt irriterte, både Sigurd Skjenning, Ida Ingefærøl og jeg. Torunn og Einar Pensjonist pakket ikke en gang opp kofferten før de måtte ut og gå tur. De bare åpnet den og fant frem shorts og t-skjorte, så her ligger vi. Hvor lenge skal vi finne oss i dette. Kan ingen sende dem en melding og fortelle hvordan vi har det og at vi også vil ha ferie?

-          Torunn Pensjonist tok selvsagt med seg Smeik Smarttelefon, men her ligger vi og kan ikke gjøre det skapte grann alene.

-          Melding skal bli, svarte Idar iPad. Et øyeblikk bare.

-          Enda bra at noen kan hjelpe, sa Sigurd Skjenning. - Jeg hadde nesten trodd at jeg ikke skulle komme ut av pakken og at jeg bare skulle ligge her og tenke på hvor fint vi kunne hatt det sammen vi tre.

-          Den eneste jeg savner, sa Ida Ingerfærøl, - det er Per Potet. Ble han med i kofferten, mon tro, eller ble han hjemme? Jeg har ikke sett ham, så jeg tror han ble glemt. Idar, kan du sende en melding til Torunn Pensjonist om at hun må få med seg ham hvis hun skal innom butikken? Er det ikke Pietro Patata han heter på spansk?

-          Stemningen var blitt litt opphetet i kofferten enda det var lenge til middag og ingen grunn til å bli varm og opphisset.

-          Det ble det imidlertid grunn til da Torunn og Einar Pensjonist kom tilbake fra tur. Riktignok hadde de med seg Per Potet, for riktige trøndere må ha potet til middag hver eneste dag. Men sannelig så begynte de å lage paella.

-          Inger Inderøysodd ble så eitrende sinna at hun begynte å koke i spannet. Dermed spratt lokket av og en duft av deilig inderøysodd spredte seg i rommet.

-          Einar Pensjonist snuste og fikk øye på Inger i kofferten.

-          Nei, i dag skal vi ha skikkelig inderøysodd.

-          Men hva med vinen vi kjøpte, sa Torunn Pensjonist og pekte på Røella Rødvin.

-          Nei, sa Einar Pensjonist. – Det går ikke an å drikke rødvin til inderøysodd. Vi må ha ingefærøl fra Dahls bryggeri i Trondheim.

-          Ida Ingefærøl boblet av glede.

-          Sigurd Skjenning sa ikke noe. Av natur var han en tørr type, men han gledet seg til at noen skulle sette tennene i ham slik at han kunne knase skikkelig.

-          Og slik ble det. De tre vennene kom ut av kofferten og nøt den første feriedagen.

Sidd, sodd, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?