1001 godnatthistorier - 123. Historien om Inez Iberiasnile

123. Historien om Inez Iberiasnile

-          I kveld skal jeg fortelle om Inez Iberiasnile, sa fru Fantasia idet hun flyttet på puten.

-          Henne har jeg hørt om, svarte M. – Kommer ikke hun fra Spania?

-          Det stemmer. Alle kaller henne Iberiasnile, men egentlig heter hun Brunskogsnile til etternavn. Men det er ikke så nøye. At folk flest vet lite, er bare slik.

-          For mange år siden kom hun på ferie til Stord i Norge sammen med noen kasser hageplanter. Egentlig hadde hun ikke lov til å komme, men hun hadde greid å snike seg med. Etter hvert fant hun ut at Norge var et bra land å leve i, og hun bestemte seg for ikke å reise tilbake til Spania. Om det var Spania hun kom fra.

-          Sindre Skogsnile hjalp henne med å finne seg til rette. Sindre tenkte at det er da plass til en snileart til i Norge. Vi har ikke mange her, og det er bare hyggelig med besøk.

-          Dessverre for Sindre trivdes Inez så godt at det ikke ble rom til Sindre i bystrøk og grønnsakhager. Han ble trengt tilbake til skogen hvor han kom fra.

-          Sindre som elsket å ta turer til gulrotsenga til Gregersen for å hvile seg før han gikk bort i hodesalaten og forsynte seg av friske, grønne salatblader, måtte slutte med dette. Familien til Inez var over alt i hagen til Gregersen.

-          Det varte ikke lenge før Inez fikk tilnavnet mordersnile. Ikke fordi hun drepte noen, men fordi hun spiste andre døde sniler. Akkurat som det var noe galt i det?

-          Inez hadde lagt merke til at alle de som kalte henne for morder, ikke var så uskyldige som de trodde selv. Hva var det for eksempel Gregersen hadde til middag? Hun hadde nok sett det. Rett som det var lå Per Potet på middagstallerkenen sammen med deler av Kranselin Ku, Kyrre Kylling og andre dyr. Ingen av dem lignet på seg selv slik de var før, bortsett fra Per Potet. De var drept alle sammen. Likevel var det ingen som sa mordergregersen.

-          En dag mente Gregersen at han hadde funne på et lurt knep for å fange Inez og familien hennes og bli kvitt dem for godt.

-          En kveld etter middag satt Gregersen i hagen. Han hadde plassert et glass med en skvett øl fra E. C. Dahls bryggeri i gresset. Kaftein Kaffe var kommet på bordet sammen med Serina Serinakake. Gregersen lå og halvsov i stolen da Kaftein skvulpet for å fortelle at noen forsynte seg av ølet.

-          Synderen var Inez Iberiasnile som hadde kjent lukten av øl og krøpet ned i glasset. Gregersen helte henne ut med resten av ølet, men siden kom han på tanken at han kunne bruke øl til å fange iberiasniler.

-          I butikken dagen etter kjøpte Gregersen to hele kasser med Lysholmer Spesialøl fra E. C. Dahls Bryggeri. Han helte en liten skvett ned i isbokser av plast, skar en liten åpning øverst på hver side og grov boksene ned der hvor iberiasnilene pleide å gå. Det slo ikke feil. Hver morgen var boksene fulle av sniler. Det varte ikke lenge før ryktene gikk. Noen uker senere var butikkene tømt for Lysholmer Spesialøl. Det var ikke noe annet å gjøre på bryggeriet enn midlertidig å stoppe produksjonen av ingefærøl.

-          Slik levde Inez Iberiasnile (som ikke var en iberiasnile, men derimot en brunskogsnile) i sus og dus i flere uker. Helt til lagrene av ingefærøl var slutt.

-          Da kom protestene fra Trøndelag. Hva skulle folk drikke til Inderøysodd når ingefærøl ikke var å oppdrive? Vann? Nei, det gikk ikke an.

-          Det ble et liv og røre uten like.

-          Ting roet seg ikke ned før høsten var der og Inez Iberiasnile krøp inn i komposthauger og under løv og Kong Vinter kom med snø og kulde.

Snill, snall, snute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?