1001 godnatthistorier - 97. Historien om Klas Klegg

97. Historien om Klas Klegg

-          I dag så jeg en kjempestor flue, sa M da fru Fantasia satte seg i fotenden av senga. – Den var så stor som så. Sa hun og pekte på tommelfingeren.

-          Det må ha vært Klas Klegg. Klas er større enn alle fluer, men er ikke veldig annerledes.

-          Klas Klegg er en harmløs fyr. Verre er det med kona hans, Klara Klegg. Hun biter og suger blod av både folk og fe om hun får sjansen til det. Heldigvis sier hun fra når hun kommer med en kraftig brumming. Selv om hun er innpåsliten, er det ikke vanskelig å jage henne bort.

-          Grunnen til at Klara og Klas holder sammen, er at Klara ble så betatt av de vakre øynene til Klas.

-          Vakrere øyne har nesten ingen i insektverdenen. De lyser i alle regnbuens farger. Det kan se ut som Klas har to øyne. I virkeligheten er hvert øye satt sammen av mange små fasettøyne. Når han har slike store øyne, er det fordi det er veldig viktig at han kan oppfatte alt som beveger seg.

-          Noe av det beste Klas vet, er nektar. Derfor trives han i blomsterenga sammen med Hugo Humle og Birger Bie. Der lever de i sus og dus og koser seg i varme sommerdager. Birgit Bie blir rett som det er ganske irritert over disse late mannfolkene som ikke gjør det skapte grann. De forstyrrer bare og er i veien når hun samler nektar og pollen for å ta med seg tilbake til bikuben. Birgit vet at snart er det vinter. Det ser de ut til at verken Klas, Hugo eller Birger bryr seg det minste om. Birgit ryster på hodet. Mannfolk!

-          Når Klas har spist seg god og mett, liker han å ta seg en tur til badestranda. Ikke for å bade, nei, for han har vannskrekk. Selv om Klas er voksen, har han ikke lært å svømme.

-          Klas elsker å skremme barna når de bader.

-          Når barna hører brummingen til Klas, blir de skikkelig redde, og gjør alt de kan for å jage ham bort. Det er ikke lett uansett hvor mye de spruter vann etter ham. Klas har så gode øyne at han aldri blir truffet av en eneste vanndråpe.

-          Klas synes selv han er en tøffing. Det eneste han er redd for, er Tim Tårnseiler. Tim flyr så fort at han er umulig å oppdage i lufta. Tim kan ligge høyt opp i det blå og se liten og ufarlig ut.

-          Så kommer han styrtende ned mens han skriker av full hals.

-          Skriket til Tim skjærer gjennom lufta som en kniv. Alle insektene som hører det, gjør alt de kan for å komme unna. Det er derfor sjelden at noen av dem flyr høyt over blomsterenga.

-          En god og varm sommerdag var Klas Klegg mett etter å ha fløyet fra blomst til blomst og forsynt seg med nektar. Som vanlig hadde han kranglet med Birgit Bie om hvem som hadde rett på å forsyne seg av bringebærblomstene.

-          Birgit truet med å stikke Klas hvis han ikke holdt seg unna bringebærkrattet, så Klas bestemte seg like godt for å fly bort til badeplassen for å skøye med barna der.

-          For å komme dit, måtte han fly over skogen. Høyt over tretoppene hørte han skriket til Tim Tårnseiler. Det skar gjennom luften som et sagblad.

-          Før han visste av det, hadde Tim tatt ham med nebbet. Litt etter landet Tim i reiret sitt hvor tre sultne tårnsvaleunger ventet med åpne nebb.

-          Hadde det ikke vært for at Klas Klegg var så stor, hadde han forsvunnet i ett av gapene. Nå greide han å komme seg unna. Han var bare litt øm i bakkroppen.

-          Klas Klegg lovet seg selv at han aldri mer skulle skremme barna på badeplassen. Tilbake til blomsterenga passet han på å fly innimellom trærne. Andpusten og sliten og ikke så lite rystet slo han seg ned inne i en ballblom hvor ingen kunne se ham.

Klegg, klagg, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?