1001 godnatthistorier - 125. Historien om Tønnes Tønne

125. Historien om Tønnes Tønne

-          Historien i kveld er om en rund og trivelig fyr som nå for tiden helst drømmer om gamle dager.

-          Hvem kan det være, måtte M spørre.

-          Det er Tønnes Tønne.

-          Når Tønnes Tønne har tid til det, står han gjerne på museumsbrygga og ser ut over sjøen. Han tenker på den tiden da tønner av tre betydde noe.

-          I virkelig gamle dager, for flere hundre år siden, ble tønner laget av bøkkere. De brukte ikke tønnebånd av jern, men av hasselkvister. Det var tider, står Tønnes og tenker. Han liker egentlig ikke at han nå har jerntønnebånd, men hasselkvistbåndene ble sprøe og brakk.

-          På kaia var det et liv og røre uten like når silda kom inn fra havet og skulle saltes. Tønnes husker fremdeles den gode følelsen når han ble fylt lagvis med sild og salt og ble god og mett før lokket ble satt på.

-          Siden kom han ut i verden og ble kjent med livet i andre land. Noen ganger kom han tilbake til Norge for å bli brukt flere ganger, men det hendte også at han ble i utlandet. Her ble han kjent med andre i tønnefamilien, de som ble brukt til vintønner og drikkevarer ellers.

-          Siden Tønnes var en sildetønne, var han helt ubrukbar til vin og cognac. Heller ikke kunne han brukes til vanntønne, for hvem ville vel drikke vann med sildesmak?

-          På 1800-tallet da mange fra Norge utvandret til Amerika, bestemte Tønnes Tønne at han ville være med. Han forlangte å bli fylt med sild av beste sort, for han viste at utvandrerne trengte mat. Det var mye næring i sild for sultne kropper. Maten i Norge for folk flest bestod av sild og velling, sild og velling. Den eneste variasjonen for mange var at de den ene dagen spiste sild og velling, den neste dagen velling og sild.

-          Siden tønner var mangelvare i Amerika, ble Tønnes Tønne skikkelig rengjort før han ble med vestover. Selv ble han fylt med saltet kjøtt, mens andre tønner ble toppet opp med korn, både såkorn og matkorn før reisen gikk vestover.

-          Ute på prærien var det endeløse vidder med gress. Noen steder var det små hus, men trematerialene kom langveis fra.

-          Dit Tønnes Tønne kom, var det knapt nok trematerialer å oppdrive. Han måtte ta til takke med å bo en i en hytte med jordvegger.

-          Det var ikke så galt, for det var god og lunt der inne om vinteren.

-          Tønnes Tønne stod hele vinteren i en krok og ventet på våren. Ikke at det betydde så mye for ham om det var vinter eller vår, men såkornet han hadde inne i seg, var svært spent på hva de ville oppleve i Amerika.

-          William Hvete hadde aldri vært på prærien før. Han hadde bare hørt om indianere og bøfler eller bison. Stor var derfor skuffelsen til William da han bare ble sådd og forsvant under jorda og ikke fikk se noen ting av det vidunderlige landet som han hadde hørt så mye om.

-          Heldigvis spirte han fort i varmen og kom opp av jorda. Snart stod han i en bølgende hveteåker og nøt solen og varmen.

-          En dag hørte William Hvete en lyd som av torden langt unna. Han så opp på himmelen, men det var knapt skyer å se. En støvsky dukket opp i det fjerne og tordenen ble sterkere. Det var en kjempeflokk med bison som kom løpende og de kom rett mot William.

-          Før William visste hva som hendte, var han tråkket ned og tresket. Hele åkeren var flat. Alt dette fortalte han til Tønnes da han var trygt tilbake i tønnen.

-          Tønnes Tønne var glad han stod innomhus. Hadde bøflene løpt over ham, ville han nok blitt knust til pinneved.

-          Årene gikk for Tønnes, og han var heldig. Da han ble gammel, reiste han tilbake til Norge hvor han var kommet fra. Han kom på museum hvor han står den dag i dag og forteller hva han har opplevd gjennom et langt tønneliv.

Tønn, tunn, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?