111. Historien om Egbert Egg
-
Er du klar til å høre historien om Egbert Egg,
spurt fru Fantasia da hun kom inn gjennom vinduet.
-
Jeg er klar som et egg, svarte M, - men hva er
det å være klar som et egg?
-
Si det, sa feen. – Det minner meg om noen
arkitekter i Firenze for omtrent seks hundre år siden. De diskuterte hvem som
skulle få bygge en kuppel på toppen av et tårn. Etter forslag fra en av
arkitektene, Filippo Brunelleschi, ble de enige om at den som greide å få et egg
til å stå på enden, skulle få bygge kuppelen. Ingen av de andre fikk det til.
Da tok Filippo egget, kakket enden i bordet slik at det ble flatt under. Dermed
stod egget.
-
Det kunne vi også gjort, sa de andre.
-
Ja, men dere gjorde det ikke, svarte Filippo.
-
Egbert Egg er en rund og blid fyr. Han var glad
da han kom bort fra hønsehuset. Maken til kakling og kjekling hadde han aldri
hørt.
-
Da var det triveligere å ligge på brett sammen
med alle de andre eggene.
-
Alle var de verpet de siste dagene. Når de lå
der på brettene, var det ikke mye å gjøre. Ikke hadde de så mye å prate om
heller, siden de nettopp var verpet. Likevel var det en ting de var opptatt av,
nemlig hvem som kom først, høna eller egget?
-
Egbert var klar som et egg på at det måtte være
egget som kom først, for hønekyllingen kom jo ut av egget.
-
Hagbert var helt uenig. Siden det var høna som
verpet egget, måtte jo høna komme først.
-
Kilbert protesterte fordi den høna som verpet
egget, måtte jo ha kommet ut av et egg den også. Diskusjonen gikk på alle
brettene.
-
Høna som verpet egget måtte ha kommet ut av
egget som ble verpet av høna som kom ut av egget som ble verpet av høna som kom
ut av egget som ble verpet av høna som…
-
De stoppet ikke å krangle om dette før Lasse
Lastebil kom og kjørte dem ut fra hønseriet.
-
Endelig fred å få, tenkte Egbert da han ble
plassert i en eggekartong.
-
Men egg er egg. De kakler nesten like mye sammen
som høns. Før de kom til eggekartongen ble de sortert i store, mellomstore og
små egg. Noen var ikke fornøyd med det fordi de mente at de var kjempestore,
mens andre påstod at de var mellomsm.
-
Egbert forsøkte å si at det var jo klart som et
egg at kjempestore egg fantes ikke, heller ikke mellomsmå egg. Alle gode ting
er tre, sa Egbert. – Det gjelder også for oss egg.
-
Men da ble det et spetakkel uten like selv om de
bare var tolv egg i kartongen.
-
Enda bra at det bare går tolv på dusinet, mumlet
Egbert for seg selv. I gamle dager var vi et helt snes når vi ble solgt. Hvor
mye bråk ville det ikke blitt om vi hadde vært tjue?
-
Det ble først fred å få da de ble solgt og kom
hjem til Rasmussen. Der ble de satt i kjøleskapet hvor det var kaldt, mørkt og
stille.
-
Men ikke før ble de tatt ut og plassert på
kjøkkenbenken, før kranglingen begynte igjen. Noen forlangte å bli eggedosis;
de hadde sett sukkeret og så frem til det søte liv. Andre ville heller bli til pannekake
med blåbærsyltetøy. Noen kranglet om hva som var best av å bli hardkokt eller
bløtkokt.
-
Er det slik å ha det som plommen i egget, tenkte
Egbert.
-
Før han visste ordet av det, kjente han seg litt
knust.
-
Deretter havnet han i en stor, stygg og svart
stekepanne sammen med Hagbert Egg.
-
I pannen lå allerede Smurf Smør og freste.
-
Au, det gjør vondt, ropte Egbert til Smurf. –
Hold opp! Stans!
-
Ganske raskt ble begge to til speilegg.
-
Er vi klare, spurte Hagbert.
-
Jeg er klar som et egg, svarte Egbert.
Keggel, kaggel, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar