1001 godnatthistorier - 722. Historien om Vannfrid Vannløper

 

722. Historien om Vannfrid Vannløper

-          I kveld skal jeg fortelle om en som kan gå på vannet, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.

-          Det er vel ingen som kan gå på vannet! Det er helt umulig. Da må det være tykk is!

-          Ikke for Vannfrid Vannløper, sa feen.

 

-          Du har sikker sett henne når hun padler seg frem på overflaten.

-          Nei, det har jeg ikke.

-          Da er det vel ikke annet å gjøre enn å hilse på henne. Vi tar turen ned til Figga. Der vet jeg at hun og familien hennes holder til.

Fem minutter senere stod de ved bredden av Figga. Det var siv inne ved land, og der, sannelig, var Vannfrid. Hun stod helt stille akkurat som om hun ventet på dem.

-          Er det dere, sa Vannfrid. – Det var en overraskelse.

-          Det var M som ikke trodde at du kunne gå på vannet, sa feen. – Nå får du vise henne.

Dermed hoppet Vannfrid Vannløper opp og ned og løp frem og tilbake på vannet. M klappet i hendene.

-          At det går an! Det der greier ikke jeg.

-          Ikke det, sa feen. – Bare vent til jeg har drysset stjernestøv over deg og gjort deg litt mindre enn Vannfrid. Da skal du se at du får det til, du også.

-          Oj, nå krympet jeg, ropte M og så opp på Vannfrid. – Du må love at du ikke spiser meg?

M hadde sett at hun slikket seg rundt munnen. Nå var Vannfrid kjempestor. Hun hadde en spiss sugesnabel som så farlig ut.

 

-          Ikke vær redd. Jeg spiser bare andre småinsekter, det vil si jeg suger dem ut med nebbmunnen min. Kom så tar vi oss en tur ut på Figga her.

-          Tør vi det, da? Jeg vet at Lasse Laks kan være her.

-          Ikke noe å være redd for. Det er alt for tidlig for Lasse. Dessuten vet han at jeg smaker vondt, så han holder seg unna meg. Bare hold deg tett inntil meg, for det er også andre sultne fisk her i Figga. Kom igjen!

Dermed løp de over vannet.

-          Dette var gøy, ropte M. - Enda morsommere enn å gå på skøyter. Hu og hei! At jeg ikke har gjort dette før.

Dermed hoppet hun så høyt hun kunne. Det skulle hun ikke gjort, for hun ramlet med hodet først og gikk gjennom vannflaten. Da hun så seg om, fikk hun øye på Ørjan Ørret som stod stille og betraktet henne.

-          Hvem er du, spurte Ørjan og stirret. – Du skulle vel aldri være noen jeg kan spise? Men du er vel egentlig litt liten.

Han svømte frem og nappet av skoene til M.

-          Nei, dette smakte ikke godt i det hele tatt, sa han.

Dermed slo han med halen og var borte.

-          Det der var nære på, prustet M da Vannfrid hadde hjulpet henne opp på overflaten igjen.

-          Å, så jeg som hadde nesten nye sko. Hva vil mamma og pappa si når de ser at skoene er blitt borte?

-          Jeg skal snakke med Ørjan og få ham til å spytte ut skoene. Det ordner seg sikkert.

Og sant nok. Da M lå i senga, stod skoene på gulvet. Litt våte riktignok, men like fine som før.

Frid, frod, frute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

20 minutes of paragliding from Oftenåsen, August 29, 2021 on

https://youtu.be/e9FJ3WyhpCY.

1001 godnatthistorier - 721.Historien om Skum Skumsikade

 

721.Historien om Skum Skumsikade

-          Hvem er det går rundt og spytter i gresset nesten alle steder om sommeren, spurte M da fru Fantasia satte seg ned på sengekanten. – Jeg synes ikke det er fint å gå og spytte slik.

 

-          For lenge siden trodde mange at det var hekser som spyttet slik når de var ute om natten. Derfor kalte de skummet for trollspytt, heksespytt eller kjerringspytt. Ingen torde røre det. Ikke før Vilja Vitenskapskvinne kom og pirket i det, og hvem andre fant hun enn Skum Skumsikade?

-          At du kunne finne på noe slikt, sa Skum til Vilja. – og jeg som hadde håpet at jeg kunne leve her trygt alle mine dager til jeg ble en ordentlig sikade som kunne hoppe og fly omkring.

-          Hvordan ser egentlig Skum ut når han kryper ut av skummet, spurte M.

-          Han er ikke store karen, men det er lett å kjenne ham igjen på den måten han hopper på. Forsøker du å ta på ham, spretter han i været og blir bare borte. Det er vel ingen insekter som kan sprette slik som Skum.

 

Skum er fremdeles sur på Vilja Vitenskapskvinne. Det var skikkelig dårlig gjort å avsløre hvor han gjemte seg, synes han. Alle har jo trodd at det er troll, trollkjerringer og hekser som går rundt om natten og spytter.

-          Men troll og hekser finnes jo ikke, sa M. – Det har jeg hørt mange ganger.

-          Da må du spørre Konrad Konstabel i Steinkjer. Han kjenner godt til Trond Troll som pleier å sitte i trollstolen på Oftenåsen før soloppgang. For ikke å snakke om Kjell Kjerrakaill. Kjell sier at hekser er det over alt.

-          Men der har vi forresten Skum. Du kan bare spørre ham. Jeg må bare drysse litt stjernestøv over ham.

-          Var det noe du ville vite, spurte Skum. - Bare spør i vei.

-          Er det sant at det går hekser omkring hver eneste natt og spytter i gresset? Konrad Konstabel vil jeg ikke spørre. Han har sagt så mye rart om Kjell Kjerrakaill.

-          Hadde jeg bare kunnet svare, sa Skum. – Jeg vet bare at Vilja Vitenskapskvinne pirket meg ut av skummet. I tillegg vet jeg at jeg plutselig våkner og er helt dekket av spytt. Det eneste jeg hører, er lyden av en stav som blir svakere og svakere. Jeg tror du må spørre Fartein Flaggermus. Han flyr omkring hele natten og følger med på det meste. Jeg tror han henger under kvisten der oppe. Han har ikke stått opp ennå, men jeg er sikker på at han er våken.

 

-          Jo, jeg har hørt henne gå og harke og hoste, men jeg har aldri sett henne spytte, sa Fartein. - - Du må spørre Ulrik Ugle. Han har mye bedre øyne enn meg.

-          Hvor holder Ulrik til, spurte M.

-          Han bor i hullet oppe på trestammen der, svarte Fartein. – Jeg tror han nettopp har våknet.

 

-          Du som har slike store øyne, har sikkert sett hvem det er som går og spytter i gresset, spurte M.

-          Det skal være sikkert og visst. Jeg ser alt som rører seg i nattemørket.

-          Hvordan ser de ut, heksene?

-          Hekser? Det finnes ikke hekser i det hele tatt. Det er bare Skum Skumsikade som sitter i gresset og drømmer. Når han sover, snorker han og blåser skumbobler. Han vet bare ikke om det selv. Plutselig våkner han mens han drømmer og tror noen har spyttet på ham. Han er en liten raring, Skum.

-          Åja, sa M. – Det var det jeg tenkte. Det finnes ikke hekser.

-          Nei, sa Ulrik Ugle. – Du kan trygt legge deg til å sove.

Skum, skam, skute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 720. Historien om Skybert Sky

 

720. Historien om Skybert Sky

-          Skybert Sky er både sjenert og sky, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Det er klart han må være sky, lo M. – Hva skulle han ellers være?

-          Ja, det er jo sant, men sjenert er han, iallfall, svarte feen. – Jeg kjenner Skybert ganske godt. Det samme gjør Guri Suppetryne.

-          Guri Suppetryne? Hvem er hun?

-          Hun er en gammel trollkjerring som går rundt omkring med tåkegryten sin. Hun og jeg hjelper Reinar Rein under reinsdyrjakten.

-          Ja, jeg husker du fortalte om Reinar, men hva har det med Skybert å gjøre? Dessuten finnes ikke trollkjerringer. Det vet jeg.

-          Du får tro hva du vil, men når det riktig bobler og koker i gryten til Guri Suppetryne, hender det at det blir skyer også.

-          Jeg har sett skyer når jeg er ute og flyr. De ser ut som hvite slott noen ganger.

-          Da har du kan hende sett englene som bor der?

-          Engler? Finnes de oppe i skyene?

-          Det er ikke greit å vite, men mange mener at de har sett engler. Bare legg deg ned og se på skyene en gang. Da vil du se at det at det kan være mye rart der oppe.

 

-          Skybert samler forresten på glansbilder. Det har han fortalt meg. Men det må være glansbilder av engler. Når glansbildene kommer opp til Skybert, blir de til ordentlige engler. Du aner ikke hvor mange engler som holder til i skyene takket være Skybert. At det er mange av dem, er lett å skjønne for noen sier til og med at når det regner, er det fordi englene tisser.

-          Nei, det kan vel ikke være sant.

-          Det er slettes ikke greit å si. Iallfall kan alle se at planter og gress vokser raskt når de får regn på seg. Så noe må det være.

-          Men hvor gjør englene av seg når Skybert forsvinner og himmelen blir blå?

-          Da flyr de vel bare sine vei, sa feen. – Det er derfor de har vinger.

 

-          Skybert synes forresten at Guri Suppetryne kunne være litt mer forsiktig når hun svinger med tåkegryten sin. Det er mange som går seg bort når det er tett tåke, og noen av dem blir aldri funnet.

-          Hvorfor det, spurte M. – Når tåken forsvinner, skulle det vel være lett å finne veien tilbake.

-          Hadde det bare vært så enkelt. Det var nemlig en gang for lenge, lenge siden da Guri og jeg gikk rundt og laget tåke at vi dultet borti hverandre. Jeg la ikke merke til det med en gang, men Guri greide å forsyne seg med en grådig stor porsjon med stjernestøv. Etter den gangen begynte folk å forsvinne når de gikk i fjellet. Det ble sagt at de ble bergtatt, og det kan nok være noe i det. Å ringe i kirkeklokkene som de gjorde den gangen, hjalp ikke. De som forsvant, var og ble borte og ingen så noen gang noe til dem.

-          Nå tror jeg at hun har brukt opp alt stjernestøvet. Skybert er ganske sikker på det, for han følger med på slike ting. Når han ikke kan se det som foregår nede på bakken, sender han ned noen engler.

-          Så det er derfor mange så engler for lenge siden, spurte M.

-          Ja, det kan være noe i det, mente feen.

-          Så spennende! I morgen tror jeg at jeg legger meg i gresset og ser på skyene.

Sky, ski, sjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?