695. Historien om Fiona Fjellørret
- Til fjells, til fjells, boblet Bo Bekkeørret da jeg forlot ham i Bertil Bekk.
Fru Fantasia satte seg ved siden av M.
- Men jeg tenkte det var fornuftig å følge etter ham siden han ikke visste veien, sa feen. – Det var bra jeg gjorde det, for det var sannelig ikke lett for ham å finne frem. Flere ganger dro han til siden i småelver som bare ble mindre og mindre, men endelig kom han opp på Hardangervidda. Der traff han på Fiona Fjellørret.
- Hun lå inne på grunt vann og solte seg.
- Det der hadde ikke jeg våget, sa Bo Bekkeørret. – Der hvor jeg kommer fra, har vi Nøkk Nøkken som spiser fisk. Noen har sagt at Nøkk bare er i eventyrene, men jeg er ikke sikker.
- Da kan du være trygg her i fjellvannet, sa Fiona. – Her er det bare bergtroll, og de verken bader eller vasker seg. Det lukter når de kommer, og da er det bare å svømme ut på dypt vann.
- Men det er da forferdelig kaldt i vannet her. Jeg synes det ligger is der borte, sa Bo og pekte med den ene brystfinnen. - Kan du virkelig leve her?
- Du blir sikkert vant til det, sa Fiona. – Dere har vel vinter og is der du kommer fra også?
- Ja, men det er om vinteren, sa Bo. – Nå er det sommer.
- Det er derfor jeg ligger her og soler meg. Men det må jeg fortelle deg. Av og til kommer det noen fjellturister her og vil fiske. Fjols Fjellturist er en av dem. Pass deg for dem.
- De ser så uskyldige ut der de står i vannkanten. Jeg kan fortelle deg at jeg har sett flere av vennene mine bli dratt opp på land. Ikke lenge etter blir de lagt i noe fjellturistene kaller for stekepanne. Siden har jeg ikke sett mer til dem.
- Da er det nok tryggere å holde til i Bertil Bekk, sa Bo. Der er det aldri noen som fisker. Er det flere ting jeg må passe på her i fjellvannet?
- En sjelden gang har jeg sett Fiskulf Fiskeørn fly her, men jeg tror ikke han var her lenge. Jeg har hørt at han helst holder til i lavlandet, for det er ingen trær han kan bygge reir i her på vidda. Nøkk Nøkken finner du iallfall ikke her.
- Kanskje jeg bestemmer meg for å bli boende her, sa Bo. – Det er vel noen småbekker rundt omkring, er det ikke?
- Jo, det er mange av dem, så du vil sikkert føle deg hjemme. Om Bertil er en av dem, vet jeg ikke, for jeg holder meg helst i vannet hele tiden. Der er det mest mat å finne.
- Men det var en ting jeg glemte å si. Om høsten kommer Finn Fisker hit. Hvis du stikker hodet opp av vannet, kan du se robåten hans ligge med bunnen opp der borte på land. Han har med seg fiskegarn og setter garn noen uker hver eneste høst. Da gjelder det å passe seg. Jeg har hørt at han lager noe kan kaller for rakørret som han selger til jul. Hva det er for noe, vet jeg ikke, men jeg har iallfall bestemt meg for at jeg ikke skal bli rakørret. Det er vel ingen fare for deg ennå fordi du er så liten at du svømmer gjennom garnmaskene, men det er noe du bør vite om du er her til neste år.
- Takk for gode råd, sa Bo. – Nå svømmer jeg og finner en fin liten bekk. Kan hende sees vi til høsten.
Bekk, bakk, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar