705. Historien om Ljan Ljå
- Husker du at jeg fortalte om Tim Timotei for lenge siden, spurte fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M.
- Ja, var det ikke han som var så kjekk å ha for å tre jordbær på strå?
- Jo, det stemmer. Når Tim blir full av jordbær, sklir bærene ikke av slik som de gjør på mange andre strå.
- Tim synes bare det er trivelig å være med å plukke jordbær, men det er en han er veldig redd for, og det er Ljan Ljå.
- Hvorfor det, spurte M. – Hva er det som er spesielt med Ljan Ljå?
- Ljan er sylskarp og venter hele sommeren på at han skal ut å slå enga.
- Noen ganger kan det bli litt for mye venting slik at Ljan blir både trett og sløv. Da er det greit å ha Sleip Slipestein i nærheten for å få skjerpet seg igjen før Ljan skal arbeide.
- Ljan vet ikke hvor mange ganger han har slått blomsterenga, men det er mange. Han er ikke så flink til å huske, men det kan være fordi han står og sløver store deler av året. En liten omgang på Sleip Slipestein frisker imidlertid på hukommelsen. Da kan han huske helt tilbake til vikingtiden for over tusen år siden. Den gangen var han ung og skarp. Ja, han var ikke ljå den gangen. Jernbladet hans satt i et sverd.
- Da sverdet kom tilbake fra vikingferd, ble det smidd om til et ljåblad. Ljan var ikke helt fornøyd med det, men det nyttet jo ikke å protestere. Det samme skjedde med de fleste andre vikingsverdene; de ble smidd om til andre ting. Derfor er det ikke funnet så mange vikingsverd i Norge.
- Slik er det forresten i dag også. Nesten alt som er laget av jern, blir brukt flere ganger. Så godt som alle gamle biler er forsvunnet i dag. De blir til spiker eller helt andre ting. Noen blir til og med til ljåblad.
- Etter hvert vennet Ljan Ljå seg til å være sitt nye jeg.
- Det kunne nok være litt slitsomt av og til, men når han tenkte tilbake på vikingferdene han hadde vært med på, var han i grunnen fornøyd med fredeligere tider. Selv om de som vokste i blomsterenga ikke likte å bli slått, forstod de at det var nødt til å skje minst en gang i året etter at de var ferdigblomstret.
- Dersom jeg ikke gjør dette, sa Ljan, - er det snart ingen blomstereng lenger. Løvskogen står klar til å rykke inn. Dere må finne dere i å bli slått selv om det gjør vondt.
- Ellers går det mange historier om meg. Noen mener at når de ser en mann med ljå, så er det et varsel om at noen skal dø. Det der tror ikke jeg noe på. Dersom ikke gresset blir slått, vil det komme opp så mye busker, kratt og skog at blomsterengene snart vil forsvinne.
- Mange av oss i ljåfamilien står nå og ruster rundt omkring. Trygve Traktor vil ikke slå gresset rundt omkring i bratte lier og andre steder hvor det er vanskelig å komme frem. Etter noen tiår har skogen tatt over.
- Det er litt trist, synes jeg, at det ser ut til at både jeg og Sleip Slipestein snart havner på museum.
Trist, trast, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar