1001 godnatthistorier - 783. Historien om Rudolf Røyskatt

 

783. Historien om Rudolf Røyskatt

-          Det er ikke mange luringer som er så lure som Rudolf Røyskatt, sa fru Fantasia da hun kom inn og satte seg ned ved siden av M.

-          Hvordan da, måtte M spørre.

-          Han gjemmer seg på slike lure steder at det knapt er noen som vet hvor han holder til og hvor han vil dukke opp neste gang.

 

-          Best liker han seg i nærheten av store steinrøyser og steingjerder, slike som bøndene har laget i hundrevis av år. Av en eller annen grunn kan det se ut som det hvert eneste år dukker opp rullestein i åkrene. Hvor de kommer fra, er det ingen som vet helt sikkert. Bjørnar Bonde har noen ganger lurt på om det er noen som sår rullesteinfrø. Andre mener at steinene kommer fra siste istid.

-          Det som er sikkert, er at hvert eneste år om våren må Bjørnar plukke rullestein i åkeren. Det er noe Rudolf Røyskatt setter pris på.

 

-          Da har han mange fine gjemmesteder. Dessuten liker mus også å gjemme seg der, og mus er noe av det beste Rudolf kan få til frokost, formiddagsmat, middagsmat og kveldsmat.

-          Fysj og fysj, mus vil iallfall ikke jeg spise, stønnet M.

-          Kan hende mus smaker veldig godt, sa feen. – det er ikke greit å vite når du aldri har hatt mus på middagstallerkenen. Rudolf har en avtale med Bjørnar Bonde at dersom han fanger mus, vil Bjørnar legge nye rullestein til steinrøysa og steingjerdene hvert eneste år. Bestefaren til Bjørnar hadde akkurat den samme avtalen med de røyskattene som bodde i nærheten da Bjørnar var en liten gutt.

-          Mange tenker ikke så mye på det, men i naturen er det liksom slik at alle hjelper hverandre med ett eller annet selv om det ikke er så lett å se. Det er derfor det er et yrende liv over alt. Det er bare å titte etter. Vi kan ikke se alt som foregår rundt omkring, men det meste henger sammen på et vis.

-          Rudolf Røyskatt er ikke særlig opptatt av det der han hopper og spretter omkring fra stein til stein. Ikke tenker han på at det snart er vinter heller. Hver dag har nok med seg selv. Morgendagen er bestandig dagen etter i dag. Hvem trenger å tenke på hva som skal skje da når man er en liten røyskatt? Ikke Rudolf iallfall.

-          Når vinteren nærmer seg, skjer det noe rart med pelsen til Rudolf. Den blir helt hvit og han har bare en svart haletipp igjen.

 

-          Av en eller annen grunn er det mange tobeininger som er misunnelige på den fine hvite pelsen til Rudolf. Særlig konger liker å ta på seg kapper med røyskattskinn eller hermelin som noen kaller den hvite pelsen til Rudolf. Det er nok Rudolf og familien hans aldri har likt. Det er stjeling, og det er ikke lov. Hvordan ville kongene og dronningene syntes om noen hadde stjålet skinnet deres?

 

-          Heldigvis er det nesten blitt slutt på den uskikken. Derfor kan Rudolf ha glade dager i steinrøysa på gården til Bjørnar Bonde.

Reis, røys, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 782. Historien om Ulrik og Ulla Ullsokk

 

782. Historien om Ulrik og Ulla Ullsokk

-          I kveld skal jeg fortelle om Ulrik og Ulla Ullsokk, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Som vanlig lå de to i sokkeskuffen ved siden av alle de andre sokkene. Lite ante de om hvilke eventyr som ventet dem om noen dager. De var nettopp blitt vasket for hånd og duftet av såpe. Det var snart sommer og ikke akkurat tid for tykke ullsokker.

 

-          Likevel gikk ryktene nede i sokkeskuffen om at Polonius Polfarer planla en ekspedisjon til Sydpolen. Hva han skulle der, var det ingen som visste. Mange hadde vært på Sydpolen før, og det er til og med noen som bor der hele året.

-          Etter hvert kom det frem at hensikten med ekspedisjonen var å finne ut hvor lenge ullsokker tålte å være på polferd uten å bli vasket. I tilfelle ting gikk galt skulle Stina Stoppenål være med på ferden. Stina likte dette dårlig. Hun syntes hun hadde det bra i syskrinet sammen med alle de andre sysakene og ville absolutt ikke være med til kaldere strøk. Hun hadde nemlig hørt at på Sydpolen kunne temperaturen rett som det var synke til under femti kuldegrader.

-          Ulrik og Ulla Ullsokk hadde heller ikke lyst til å reise, men de forlangte å få med seg Stina. Ikke noe er verre for ullsokker enn å få hull på hælen eller andre steder.

-          Det store spørsmålet var hvem andre de skulle få med seg på ferden. Skirleik Skistøvel kunne godt tenke seg å være med. Til slutt fikk han lov dersom han lovet å ha på seg varme støvleovertrekk hele tiden.

-          Noen uker senere var alle sammen på vei til Antarktis. Det er navnet til hele det store kontinentet som er rundt på alle kanter av Sydpolen. Vel fremme begynte den strabasiøse turen. Alt gikk bra de første ukene. Været var fint, og det var lite vind. Ulrik og Ulla Ullsokk ble nesten overmodige. Men dagene gikk, og det var det samme hvite landskapet over alt. Ulrik fulgte med over støvlekanten. Til slutt begynte han å gå lei av alt sammen. Ja, han ble rett og slett sur. Alle vet hvordan det er med sure sokker. Det er ikke trivelig i det hele tatt. Såpe og vann var ikke å oppdrive. Det var bare is og snø så langt Ulrik kunne se.

 

-          Etter hvert begynte de to sokkene å bli tynnslitte på hælen og forlangte å bli stoppet av Stina Stoppenål.

-          Stina syntes det var for kaldt til å komme ut. Derfor nektet hun. Da ble Ulrik og Ulla så sure at det ble helt uutholdelig for Skirleik Skistøvel. Det var ingen annen råd at sokkene måtte lufte seg. Da hendte det som ofte skjer nær Sydpolen. Vinden blåste seg opp, og det varte ikke lenge før det var full storm. Ulrik og Ulla som var tredd nedover to skistaver, greide ikke å holde seg fast og forsvant i uværet. Hvor det ble av dem, er det ingen som vet, men borte var de og borte ble de.

Birt, bort, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 781. Historien om Murfrid Murstein

 

781. Historien om Murfrid Murstein

-          Ser du hva jeg har med her, sa fru Fantasia og la en murstein på senga til M. – Her har du Murfrid Murstein.

-          Det er jo bare en murstein, svarte M. – Hva er det som er spesielt med den?

-          En murstein er slett ikke bare en murstein. Bare tenk på alt det Murfrid har vært med på å bygge opp.

 

-          Alene kan hun ikke gjøre så mye, men blir hun lagt i løperforband sammen med Semjon Sement, kan hun bygge det meste.

 

-          I gamle dager ble de fleste byhusene bygget av tre i Norge, men rett som det var, ble det store bybranner. Derfor bestemte kongen for lenge siden at husene i byene skulle bli laget av stein. Siden det ikke var så lett å hugge ut stein i fjellet, fant noen ut at det var lettere å lage stein av leire. Skulle denne steinen bli sterk og solid, måtte man brenne den i store ovner. Da ble steinen kalt for teglstein eller for lettvinthets skyld for murstein.

-          Siden det var leire nesten over alt i lavlandet i nærheten av de store byene, ble det mange teglverk rundt omkring.

-          Mons Murer og Murfrid Murstein er gamle kjenninger. De liker å arbeide sammen når de bygger hus, men er avhengige av at Semjon Sement hjelper til. Noen ganger synes Murfrid at Semjon gjør for mye av seg, for finnes det egentlig en penere vegg enn den som er bygget opp av murstein? Murfrid synes ikke det. Hun tenker på Rådhuset i Oslo som hun har bygget nesten helt selv.

 

-          Murfrid synes ikke det er noe som er vakrere enn en bygning av murstein som soler seg i ettermiddagssola. Da kommer den fine rødfargen virkelig frem.

-          Semjon Sement har den uvanen at han liker å klisse til mursteinfasader med murpuss. Semjon kunne ikke dy seg når Slottet i Oslo ble bygget i teglstein. Murfrid syntes han ødela alt når trengte seg frem over alt slik at ingen kunne se at Slottet egentlig er bygget av teglstein. Da murpussen senere begynte å falle av, kunne hun ikke annet enn føle litt skadefryd. Hva var det ikke hun hadde forsøkt å si til Semjon? Men den innbilske fyren hørte ikke på henne. Murfrid syntes det var til pass for ham at murpussen tok til å skalle av. Det var ikke annet enn jåleri å skjule det fine håndverket.

-          Mye av mursteinen eller teglsteinen som kom til Norge, ble fraktet med båter. Båtene dro ut med trelast og ble fylt opp med teglstein som ballast eller ekstra vekt på veien tilbake.

-          Murfrid likte ikke å være på sjøen når det blåste for mye. Hun hadde en lei tendens til å bli sjøsyk. Da var det ikke lett å være murstein, for hvor skulle hun tømme seg når hun ville kaste opp? Det hendte rett som det var at store seilskuter veltet og sank når Murfrid ble skikkelig dårlig og fikk det travelt med å komme til båtrekka.

-          Det er derfor de virkelig høye husene, skyskaperne, ikke er bygget av murstein, men av betong. Når det blåser ordentlig, kan slike høye bygninger begynne å svaie litt. De er det bare en ting å gjøre for Murfrid. Komme seg til siden og kaste opp. Derfor trives hun best i små bygninger.

-          Det fine med murstein og andre teglstein er at de kan brukes om igjen dersom de blir stelt pent med.

-          Det er ikke mange byggematerialer som er like bærekraftige som meg. Ikke bare kan jeg brukes om igjen flere ganger. Jeg er også nesten vedlikeholdsfri.

-          Det er nok derfor jeg har fått lov til å bygge opp Stortinget.

 

-          Ved å bruke meg den gangen i varianten gul teglstein, har de nok spart mye penger til utendørs vedlikehold.

-          Det skulle ikke forundre meg om jeg holder meg like godt når hundre år er gått, sa Murfrid Murstein, og smilte til Solfrid Sol.

Forundrille, forundralle, forundrute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?