774. Historien om Vanda Vannkalv
- Jeg tror vi må ta oss en ny tur bort til Vagn Vanndam i kveld, sa fru Fantasia. Heller ikke denne kvelden satte hun seg ned på sengekanten.
- Vagn fortalte meg at han hadde fått besøk av Vanda Vannkalv. Hun kom flygende for å legge eggene sine og for å besøke barna sine.
- Vanda liker nemlig å legge eggene sine i små vanndammer hvor det ikke er fisk. Hun vet at vannkalvegg er noe av det meste småfisk vet. Kom så drar vi med en gang.
Denne gangen tok det bare to øyeblikk før de stod ved siden av Vagn Vanndam.
- Hyggelig å se dere igjen, klukket Vagn. – Det er alltid trivelig med besøk.
- Har du sett Vanda Vannkalv, spurte M.
- Jo, hun var her for litt siden, men så fløy hun igjen. Når hun skulle komme tilbake, sa hun ikke. Slik er Vanda. Hun flyr hit og dit og forteller aldri noen hvor hun har tenkt seg. Vannkalver pleier å ha det travelt. De legger eggene sine og plutselig er de borte. Ja, de forsvinner rett og slett. Men her i vannet mitt har jeg en annen Vanda Vannkalv.
- Hun har vært her i flere år og venter bare på å bli voksen. Hun vet aldri når det skjer. Hun bare spiser og spiser og plutselig en dag er hun stor nok og får det travelt med å bli til en puppe. Jeg vet ikke helt hvorfor hun holder til i meg, for stadig vekk må hun opp til vannspeilet mitt for å puste. Kan hende er det fordi livretten hennes er rumpetroll? Ja, jeg har til og med hørt at hun spiser småfisk om hun greier å fange dem. Hvis du skal snakke med henne, tror jeg du må passe deg. Vanda Vannkalv har kraftige kjever og griper tak i alt som rører seg.
- Jeg er da ikke redd for en liten vannkalv, svarte M.
- Husk at jeg advarte deg, sa Vagn Vanndam.
- Kan du drysse litt stjernestøv over meg, spurte M og så opp på feen.
- Jeg drysser litt på oss begge to, så kan vi hilse på Vanda sammen, sa feen – Jeg tror det er tryggest slik.
Dermed krympet de samme og satt på bunnen av Vagn Vanndam.
- Her var det sannelig stille, undret M. – Men hva er det for en knaselyd jeg hører der borte? Vi svømmer bort dit.
Og sannelig. Der satt Vanda Vannkalv og tygget på en gresshoppe. Ikke rart at det knaste.
- Jammen er hun stor, sa M høyt uten å tenke seg om.
Når man treffer på en vannkalv, er det bestandig lurt å tenke på hva man gjør. Ikke før hadde M lukket munnen før Vanda grep tak i henne med den ene fangarmen.
- Hvem er du, spurte hun. – Du skulle vel aldri være spiselig?
- Ikke vet jeg, svarte M, - men jeg tror ikke det.
- Det skal jeg nok snart finne ut av, sa Vanda og tok en liten bit av nattkjolen.
- Nei, dette smakte ikke godt. Føy og føy, så vondt det var.
- Nei, her vil jeg ikke være, sa M. – Jeg vil tilbake til senga! Der er det trygt og godt. Og hva skal jeg si til mamma og pappa om hvordan jeg fikk dette store hullet i nattkjolen?
- Det ordner jeg med tryllestaven, sa feen da de var tilbake i soverommet. – Bare lukk øynene, så skal du se at alt er bra i morgen tidlig.
Kilv, kalv, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar