mandag 31. januar 2022
1001 godnatthistorier - 865. Historien om Svangunn Svalbard
865. Historien om Svangunn Svalbard
- Når Njord Nordavind blåser ned fra Nordpolen, er Svangunn Svalbard en av de første han møter på veien sørover, sa fru Fantasia og pakket dynen godt rundt M før hun satte seg.
- Det er vel ikke så kaldt nå, sa M der hun lå.
- Bare jeg snakker om Njord, kjenner jeg kaldgufset fra ham, svarte feen.
- Han får ikke varmet seg mye der han farer over Svangunn vinterstid. Men under snøen har Svangunn mange hemmeligheter. Mange steder ligger isbjørner i hi store deler av vinteren. Svangunn vil ikke si hvor.
- En annen hemmelighet er at det for mange millioner år siden var mye varmere på Svalbard enn det er nå. Store skoger dekket området, og det var et rikt dyreliv. Flere steder finnes fotspor av store øgler som vandret omkring. Det skulle man ikke tro om man reiser rundt på Svalbard i dag. Nå er det så kaldt at det er lite som vokser selv om sommeren. Noen trekkfugler kommer om sommerstid, og det er reinsdyr, ryper, fjellrev og isbjørn som holder til der hele året. Selv Njord Nordavind synes det er for kaldt der og drar gjerne videre sørover. Akkurat det synes Svangunn er kjedelig, for Njord forteller de som holder til lenger sør hvor kaldt og guffent det er på Svalbard. Hun mener det er grunnen til at nesten ingen vil bo så langt oppe mot nord.
- En som liker at det ikke er mange som kommer på besøk er Sjøgrim Sjørøye.
- Sjøgrim holder til mange steder i Nord-Norge, men liker seg aller best på Svalbard selv om familien hans holder til både nord i Russland og i Canada.
- Geologer som har greie på stein og slikt, mener at Svangunn Svalbard stadig driver og flytter på seg. Det er noe Svangunn ikke merker selv, for det går så utrolig sakte. Men hun har hørt at til og med Mount Everest, verdens høyeste fjell, som er nesten ni tusen meter høyt, en gang lå på havets bunn. Så hvorfor ikke? Det kan være greit å flytte litt på seg bare det ikke går for fort. Svangunn somler slik med å flytte på seg at hun aldri har trengt å sende noen flyttemelding slik som folk må gjøre når de skifter bosted.
- Ja, det er mange land som er så sikre på at hun ikke kommer til å flytte på seg at de har frøbankene sine dypt inne i fjellet hennes.
- Hva er en frøbank for noe, måtte M spørre.
- Det er et kaldt sted hvor det går an å lagre frø av ulike slag i tilfelle noen plantearter skulle forsvinne. Det er nok litt mer komplisert enn det, men siden det ikke er lenge til sovetid, tror jeg at det får være nok for i kveld, avsluttet feen.
Bird, bard, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
søndag 30. januar 2022
1001 godnatthistorier - 864. Historien om Sylvester Symaskin
864. Historien om Sylvester Symaskin
- Ikke noe er så morsomt som å sy, fikk jeg høre av Sylvester Symaskin der han stod med nålen klar.
Fru Fantasia satte seg ved siden av M.
- Nå er det snart syttende mai, og alle vet vel hvorfor det heter syttende mai, fikk jeg vite av Sylvester.
- Ikke jeg, sa M.
- Det har noe med sy å gjøre, sa feen. – Det er Sylvester som har sydd alle de fine klærne som brukes til syttende mai.
- Så det er derfor det heter syttende mai!
- Nettopp, sa feen. – Syttende mai er selveste sydagen. Det er da Sylvester og de andre symaskinene helt fra gammelt av har vist frem alle de fine klærne de har sydd. Symaskinene har nemlig gjort avtaler med nål, tråd og de vakreste stoffer om å lage festklær. Andre klær også, men det er klær til fest Sylvester liker best. For lenge siden reiste Sylvester silkeveien til Kina. Der hadde han hørt at de laget de fineste stoffer av trådene som silkeormene spant rundt puppene sine. Silkeormene var først uvillige til å gi fra seg silken sin, men da Sylvester truet med å stikke dem med den skarpe nålen sin, ga de seg, og Sylvester fikk all den silken han ville ha.
- Siden den gangen ble det stadig flere silkeormer og symaskiner over hele verden. Symaskinene nå ligner ikke helt på hvordan de første maskinene så ut, men de gjør det samme arbeidet med nål og tråd. Selv står Sylvester på museum nå og trives med det. Han blir til og med brukt rett som det er og har ikke glemt de gamle kunstene sine. Nålen hans er ikke annerledes enn på nye symaskiner, og får han undertråd og overtråd syr han like bra som moderne symaskiner. Det tar bare litt lengre tid, men tid har Sylvester nok av der han står på museet.
- Men en natt skjedde det noe helt forferdelig. Innbruddstyver brøt seg inn på museet. Det var Tom Tyv og noen av forbrytervennene hans som hadde hørt at det var ting som var verdt å stjele der. Da de hadde brutt seg inn, oppdaget de at de var på feil museum. Kunstmuseet var i nabobygningen, men det oppdaget de ikke før tyverialarmen gikk.
- Tom var nemlig så dum at han ville ta med seg Sylvester siden det ikke var mye annet som var bryet verdt å ta med seg. Dessuten bråket alarmen slik at det ikke var lett for tyvene å bestemme seg for hva de skulle stjele. De tok derfor med seg det som var nærmest.
- Sylvester ble så sint da Tom tok ham under armen at han stakk til av all kraft med nålen sin og begynte å sy. Det gjorde så vondt at Tom besvimte rett utenfor utgangsdøren, og der ble han liggende til Konrad Konstabel kom.
- Dette skjedde den syttende mai, og den attende mai var det bilde av Sylvester Symaskin på førstesiden i avisen med overskriften «Heltemodig symaskin sydde fast symaskintyv».
Nil, nål, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
lørdag 29. januar 2022
1001 godnatthistorier - 863. Historien om Strånd Strandsnegle
863. Historien om Strånd Strandsnegle
- I går var jeg innom Hoøya, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Hva gjorde du der, spurte M. – Det er vel for kaldt til å bade nå i mai?
- Jeg fikk bare lyst til å gå ved sjøen og lytte til fuglesangen. Og så er det så fint med lyse vårdager. Kan du gjette hvem jeg traff der?
- Nei, sa M.
- Han satt på fjellet i flomålet.
- Da var det sikkert Surt Svartbak.
- Han fløy omkring i nærheten, men det var Strånd Strandsnegle som satt der. Hva gjør du her, spurte jeg. Skulle ikke du vært under vann nå?
- Vi sitter og venter på at det skal flø om ikke lenge. Det er ikke lenge til nå. Jeg hører allerede at sjøen skvalper bare noen centimeter unna. Rurik Rur som sitter fast like bak meg, venter også. Rurik holder til under flomålet fordi han er avhengig av å være under vann rett som det er. Dersom jeg passer på å klatre ikke høyere enn der han holder til, vet jeg at det bare er å vente til det flør. For meg er det alt for tungt å gå på tur når jeg sitter i friluft. På den annen side er det trygt å være på land. Da vet jeg at jeg er trygg for Kåre Krabbe og Stein Steinbit.
- Stein Steinbit holder seg vel på dypere vann, sa jeg. – Holder du deg i fjæra, er du vel trygg?
- Ikke når det er springflo, svarte Strånd. - Da pleier han å spise alt han kommer over som har skall rundt seg. Kåre Krabbe er ikke så farlig. Det høres godt nå han kommer tuslende selv om han forsøker å liste seg frem. Da er det bare å krype inn i sneglehuset til han har gått forbi. Da er det verre med Erik Eremittkreps, den luringen. Han gjemmer seg gjerne inne i tomme sneglehus. Rett som det er, blir sneglehuset hans for trangt, og da er han på jakt etter et nytt sted å bo. Finner han ikke et hus som er tomt, ligger han gjerne på lur like ved oss som har større hus. Plutselig klyper han tak i oss snegler og kaster oss ut. Noen ganger spiser han oss i tillegg. Det er derfor jeg liker å være på land store deler av tiden. Det er tryggest.
- Alle vi snegler kommer egentlig fra havet, men noen av oss fant ut at det var tryggere å bo på land. Jeg ser dem av og til, og vi prater sammen om hvor det er best å leve. Men vi blir visst aldri enige.
- Hagbart Hagesnegle sier han har alt for tynt skall til å leve i sjøen. Dessuten liker han ikke å bade i saltvann, men en skikkelig regnskur setter han pris på. Jeg, derimot, liker ikke å stikke meg frem slik som Hagbart. Med alle farene som truer i sjøen, er det best ikke å krype for langt ut av huset mitt. Dessuten finner jeg alt jeg trenger å spise like ved.
- Nå ser jeg at det begynner å flø igjen, sa Strånd Strandsnegle. – Hils til M og si at hun gjerne må ta en tur til Hoøya hvis hun vil treffe meg.
Strind, strånd, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?