843. Historien om Truls Tredreier
- I kveld traff jeg på Truls Tredreier i skogen, sa fru Fantasia og glattet på putetrekket før hun satte seg ved siden av M.
- Først trodde jeg han gikk og snakket med seg selv, men litt etter forstod jeg at han småpratet med trærne han gikk forbi.
- Hva er det du driver med, måtte jeg spørre, for jeg var jo nysgjerrig.
- Jeg skjønner jo du synes det er rart at jeg godsnakker med trærne, men det er jeg nødt til, forestår du, sa Truls. - Jeg er nemlig tredreier og da trenger jeg trær og emner som er villige til å samarbeide med meg. Så enkelt er det. Noen trær vil helst stå i skogen enda mange år, mens andre igjen blir fristet av å bli dreiet til trefat eller andre ting.
- Hva er det tredreiing dreier seg om, spurte M.
- Det er ganske enkelt. Et trestykke blir festet til en maskin. Så blir det dreid rundt og skåret i med et dreiejern. Da går det an å lage mye rart.
- Truls Tredreier liker arbeidet sitt. Alle treemnene han setter i dreiebenken er litt forskjellige og krever et eget håndlag. Men aller best liker Truls å gå i skogen og snakke med trærne. Særlig de gamle trærne har mye å fortelle. Alma Alm har stått i skogen i mange hundre år og kan fortelle om hvordan unge grener og blader ble høstet for å gi mat til kyrne på forsommeren.
- Det er derfor hun er blitt seende ut som hun gjør, med en tykk, knudrete stamme og masse smågreiner. Av og til ble innerbarken hennes brukt til å lage barkebrød. Når det ble laget flatbrød, hjalp almemelet til å få deigen til å henge sammen. Godt ble flatbrødet også.
- Furhild Furu opplevde også at noen tok innerbarken hennes for å spise. Den dag i dag går det an å se slike trær noen få steder.
- Skal man få trærne i tale, går det ikke an å ha det travelt. Truls setter seg gjerne ned ved siden at de store gamle trærne for å spise og koke kaffe. De fleste trær sier ikke nei takk til en skvett av Kaftein Kaffe. Da varer det ikke lenge før de forteller både det ene og det andre.
- At trær liker kaffe, visste jeg ikke, sa M.
- Bare den ikke er kruttsterk, går det bra.
- Asgeir Ask hører også til de trærne som liker kaffe. Han liker også å gå på ski. Den gangen det ble laget ski av tre, var Asgeir på pletten. Han var ikke tung som Eirik Eik og Bør Bøk. Når vintrene var kalde, likte Ask seg. Ble det varmegrader, begynte det gjerne å bli kladder under askeskiene. Ask var dessuten lett å dreie til det meste, myk som han var.
- Alle treslagene i skogen hadde sitt å fortelle. Gjennom røttene sine hadde de forbindelse med trærne omkring. Skjedde det noe mange kilometer unna, fikk de andre trærne vite om det etter hvert.
- Når Truls Tredreier gjorde en avtale med Alma Alm om å få et emne til å lage en salatbolle i tre, var det snart kjent over hele skogen.
Dreis, drais, drute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar