856. Historien om Stein Steinkobbe
- Nå tar vi oss en padletur og hilser på Stein Steinkobbe, sa fru Fantasia og lot være å sette seg på sengekanten. – Jeg har gjort en avtale med Kalle Kano om at vi møtes nede i fjæra. Få på deg litt varme klær, så drar vi med en gang.
- Kalle Kano? Var det ikke han som var med Torunn og Einar Pensjonist den gangen de padlet forbi butikken og fikk med seg flere spann med Inger Inderøysodd? Er du sikker på at han vil bli med ut til Stein Steinkobbe? Jeg tror han begynner å bli litt gammel og sliten nå.
- Å, han er ikke eldre enn at han gjerne blir med på eventyr. Vi drar med en gang.
Feen drysset en passe porsjon med stjernestøv over M og så stod de midt i blæretangen. Noen meter lenger ned lå Kalle Kano og ventet.
- Jeg hørte at dere vil hilse på Stein Steinkobbe, sa Kalle og plasket med den ene padleåren. – Sett dere oppi meg, så drar vi ut til Kobbeskjæret. Der vet jeg at Stein venter på oss.
Og der lå Stein Steinkobbe og så på dem med blanke, svarte øyne der de kom padlende.
- Dere skulle vel aldri ha litt sild til meg, sa Stein. – Sølvblank sild er det beste jeg vet.
- Sild skal bli, sa feen og tok frem et lite soddspann fullt av sild.
- Dere skulle vel ikke ha inderøysodd og skjenning også, spurte Stein. – Jeg husker det som det var i går når Torunn og Einar Pensjonist kom seilende ut i Trondheimsfjorden sammen med mange fulle soddspann.
- Du får nok greie deg med sild i dag, svarte feen.
- Javel, svarte Stein, - men bare pass på at silda ikke faller i vannet. Sprong Spekkhogger er nemlig på farten akkurat nå. Får han ferten av sild, er jeg redd at han kan finne på å spise meg også. Det er derfor jeg ligger her på denne steinen. Det kan nok se ut som jeg har ligget her og solt meg hele dagen, men slik er det ikke. Jeg ligger her for å holde meg unna slik at Sprong ikke kan se meg.
- Siden der er her, kan dere kanskje lære meg å gå? Jeg har både føtter og hender, slik at det ikke burde være umulig.
- Det skal jeg ordne, sa feen. – Jeg bare legger drømmekappen over skuldrene dine, så skal du se at du kan gå så lett som bare det. Nå hopper du bare opp i kanoen, så tar vi turen inn til selve Steinkjer. Der vet jeg at de har inderøysodd i butikkene.
Stein Steinkobbe var helt ugjenkjennelig da de tre gikk i land. Han kunne vært hvem som helst på to ben. Dessverre gikk det litt galt da de passerte fiskedisken. Stein Steinkobbe kunne ikke dy seg og begynte å forsyne seg av herlighetene. Han glemte helt at det var inderøysodd han skulle ha.
Han hoppet opp midt i alle laksefiletene og begynt å forsyne seg. Hadde han enda vært mer stille av seg, men han smattet mens han slafset i seg. Burman Butikkeier kom løpende.
- Hva er dette for slags oppførsel i min butikk, ropte han. Han var så opphisset at han var lakserød i ansiktet.
- Steinkobber har ikke adgang hit, ropte han. – Hut deg ned til sjøen hvor du hører hjemme ellers tilkaller jeg Konrad Konstabel.
- Han der Burman var ikke grei, sa M da de igjen stod nede i fjæra.
- Det var enda bra at jeg ikke ble med i butikken, sa Kalle Kano, - men dere kjøpte vel en boks med inderøysodd eller to?
- Det glemte vi, sa feen. – Det får bli en annen dag, for nå er det sovetid.
Kibb, kobb, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar