849. Historien om Steik Stekeovn
- Steik Stekeovn er blitt pensjonist, men liker det ikke, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Jeg er nesten like god som før, sa han, der han stod på museum. - Blank i emaljen er jeg og er egentlig like god som ny. Hva er det ved meg som gjør at jeg har havnet her, sa han til Muggleik Museumsdirektør.
Muggleik trakk seg i snurrebarten.
- Det er ikke annet ved deg enn at du blir fyrt opp med ved. I vår moderne tid duger ikke det. Hadde du holdt til på en hytte i fjellet, kunne det nok gått, men her i byen er det ingen slike som deg igjen. Du har vært heldig som har havnet her på museet mitt, sa Muggleik.
- Han steike, sa Steik.
- Pass munnen din, svarte museumsdirektøren. – Jeg vil ikke han noe bannskap her i museet. Jeg skjønner at du ikke er vant til å ferdes blant folk!
- Jeg ikke vant til å ferdes blant folk? Nå har jeg stekt og kokt lenge før du var en liten tass, Jeg sier hva jeg vil, sa Steik. – Du kan bare prøve å flytte på meg. Jeg er så tung at det er du ikke kar om. Jeg har kokt og stekt etter oppskrifter i Henriette Schønberg Erkens kokebok helt siden den kom ut i 1895.
- Ta det nå litt med ro, sa Muggleik Museumsdirektør.
- Han steike, sa Steik igjen. – Det er du som må ta det med ro. Du burde oppføre det litt bedre når du snakker med noen som er eldre enn deg selv. «Han steike» har jeg sagt helt siden jeg kom på kjøkkenet, og det skal jeg fortsette med. Du mener vel ikke at jeg skulle si «han koke»? Du er kanskje redd for han Gamle-Erik eller Svartmeisk som noen kaller ham?
- Det er ikke jeg, fortsatte Steik. - Kan du bare hive innpå noen gode og tørre tyrikubber, så skal du se. Jeg har ikke glemt kunstene mine fra Henriette Schønberg Erkens tid. Det var dame som kunne koke og steke. Han steike!
Muggleik ble nødt til å gjøre som Steik ville. Han la inn litt tyrived og fyrte opp med tørr bjerkenever.
- Det der gjorde godt, sa Steik. – Endelig skal jeg få varmet meg litt. Fin frem en stor gryte, for nå vil jeg først lage vassgraut.
- Vassgraut, hva er det for noe?
- Ta en titt i Schønberg Erken og du skjønner hva jeg mener. Enklere kost finnes ikke; jeg trenger bare en gryte, litt salt og vann og byggmel. Havremel går også greit. Det er skikkelig husmannskost som nordmenn har spist i hundrevis av år. Han steike! Det skal bli godt å lage mat igjen.
- Men pass nå endelig på at jeg ikke koker over. Han steike! Så godt det lukter. Kan du finne frem litt eplemos og en skvett melk, så har vi et herre- eller damemåltid om noen minutter. Det er i hvert fall hva Henriette Schønberg Erken skriver, og hva hun ikke vet om mat er ikke verdt å vite. Han steike!
Graut, greit, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar