863. Historien om Strånd Strandsnegle
- I går var jeg innom Hoøya, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Hva gjorde du der, spurte M. – Det er vel for kaldt til å bade nå i mai?
- Jeg fikk bare lyst til å gå ved sjøen og lytte til fuglesangen. Og så er det så fint med lyse vårdager. Kan du gjette hvem jeg traff der?
- Nei, sa M.
- Han satt på fjellet i flomålet.
- Da var det sikkert Surt Svartbak.
- Han fløy omkring i nærheten, men det var Strånd Strandsnegle som satt der. Hva gjør du her, spurte jeg. Skulle ikke du vært under vann nå?
- Vi sitter og venter på at det skal flø om ikke lenge. Det er ikke lenge til nå. Jeg hører allerede at sjøen skvalper bare noen centimeter unna. Rurik Rur som sitter fast like bak meg, venter også. Rurik holder til under flomålet fordi han er avhengig av å være under vann rett som det er. Dersom jeg passer på å klatre ikke høyere enn der han holder til, vet jeg at det bare er å vente til det flør. For meg er det alt for tungt å gå på tur når jeg sitter i friluft. På den annen side er det trygt å være på land. Da vet jeg at jeg er trygg for Kåre Krabbe og Stein Steinbit.
- Stein Steinbit holder seg vel på dypere vann, sa jeg. – Holder du deg i fjæra, er du vel trygg?
- Ikke når det er springflo, svarte Strånd. - Da pleier han å spise alt han kommer over som har skall rundt seg. Kåre Krabbe er ikke så farlig. Det høres godt nå han kommer tuslende selv om han forsøker å liste seg frem. Da er det bare å krype inn i sneglehuset til han har gått forbi. Da er det verre med Erik Eremittkreps, den luringen. Han gjemmer seg gjerne inne i tomme sneglehus. Rett som det er, blir sneglehuset hans for trangt, og da er han på jakt etter et nytt sted å bo. Finner han ikke et hus som er tomt, ligger han gjerne på lur like ved oss som har større hus. Plutselig klyper han tak i oss snegler og kaster oss ut. Noen ganger spiser han oss i tillegg. Det er derfor jeg liker å være på land store deler av tiden. Det er tryggest.
- Alle vi snegler kommer egentlig fra havet, men noen av oss fant ut at det var tryggere å bo på land. Jeg ser dem av og til, og vi prater sammen om hvor det er best å leve. Men vi blir visst aldri enige.
- Hagbart Hagesnegle sier han har alt for tynt skall til å leve i sjøen. Dessuten liker han ikke å bade i saltvann, men en skikkelig regnskur setter han pris på. Jeg, derimot, liker ikke å stikke meg frem slik som Hagbart. Med alle farene som truer i sjøen, er det best ikke å krype for langt ut av huset mitt. Dessuten finner jeg alt jeg trenger å spise like ved.
- Nå ser jeg at det begynner å flø igjen, sa Strånd Strandsnegle. – Hils til M og si at hun gjerne må ta en tur til Hoøya hvis hun vil treffe meg.
Strind, strånd, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar