857. Historien om Sneis Snøbrett
- Han snyte! Nå er Snøfrid Snøbrettkjører forkjølet igjen, hørte jeg Sneis Snøbrett si da jeg gikk forbi henne i slalåmbakken i kveld.
Fru Fantasia satte seg ved iden av M.
- Hva er problemet, Sneis, spurte feen.
- Noen ganger går det for fort for Snøfrid, og så må hun sette seg ned. Da blir hun lett våt og kald, og så er det gjort. Noen dager etter renner nesen hennes. Det er skikkelig vemmelig, for rett som det er drypper det snørr på meg også.
- Ja, snørr er gørr, sa feen.
- Helt enig, nikket M.
- Snørr er skikkelig gørr. Men hva gjør Sneis Snøbrett da?
- Han står vel noen dager og venter på å bli brukt igjen, svarte feen.
- I grunnen synes Sneis det er greit med litt snøbrettferie, for det er ganske så trivelig å stå i bakken og betrakte alle de som kjører nedover. Mye rart er det å se. Det er ikke bare kjøringen. Noen ganger står han og teller hvor mange det er som har gul, grønn, rød eller blå jakke. Den jakkefargen som kommer først til ti, har vunnet.
- Det der hørtes litt gørr ut, mente M.
- Det synes ikke Sneis. Bedre å stå stille i bakken enn å bli dryppet full av snørr. Noen ganger tar han til og med turer på egenhånd. Står han lenge nok når sola skinner, hender det at han faller og kjører nedover. Dersom Heidrun Heisfører ser Sneis, får han kjøre med heisen helt gratis. Det går fint både i heisen og nedover i bakken. Egentlig synes Sneis at det er best å kjøre alene. Da kan han kjøre hele bakken ned i ett strekk og kan ta seg turer ut i løssnøen om han har lyst til det.
- På en av turene utenfor skibakken oppdaget Sneis et lite hull i snøen.
- Hva kan vel det være, tenkte han og stoppet.
Opp fra hullet kom merkelige lyder.
- Er det noen som ligger og sover der nede? De lydene høres akkurat ut som snorking, sa Sneis til seg selv.
Sneis kunne ikke dy seg, men rullet en snøklump ned i hullet. Det skulle han ikke gjort, for der nede lå Brum Bjørn og sov vinterdvalen sin. Da er det lett å skjønne at det ikke kunne gå bra. Hvem er det som liker å få kald snø på snuten? Iallfall ikke Brum! Snøen under Sneis begynte å røre på seg, og før Sneis visste ordet av det hadde Brum rotet baklabbene sine inn i bindingene. Og utfor bar det. Fortere og fortere gikk det. Det var tydelig at dette hadde ikke Brum gjort før. Likevel greide han å stå ganske støtt oppå Sneis.
- Bjørn i bakken, var det noen som ropte.
Det varte ikke lenge før slalåmbakken var tømt for folk.
- Vil du som jeg, tar vi en tur til, sa Brum Bjørn.
Det gikk dessverre ikke. Da Heidrun Heiskjører så hva som kom nedover bakken, ble hun så redd at hun låste seg inn på do. Der ble hun sittende resten av dagen. Først da det mørknet, våget hun seg ut. Imens hadde Brum Bjørn lært seg å kjøre heisen av Sneis.
- Dette var moro, sa Brum. – Enda morsommere enn å kjøre ned bakken sammen med deg.
Brum holdt på helt til det ble mørkt før han krøp ned i hiet igjen.
- Du kan vekke meg til påske, sa Brum til Sneis før han forsvant.
Brum, bram, brute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar