841. Historien om Sylleik Sydpol
- Om Sylleik Sydpol er ikke mye å fortelle, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga. Der brettet hun dynen innunder føttene til M.
- Derfor blir nok dette en kort historie, tror jeg, selv om forskere mener at det begynte å bli is der for hele trettifire millioner år siden. Sylleik har ikke helt oversikten selv. Han lå der helt alene, og det var knapt noen som besøkte ham. Alt var hvitt og veldig kaldt. Det var først for noe over hundre år siden at noen fant ut at de skulle besøke ham.
- Hva de egentlig skulle der, forstod ikke Sylleik. De slo bare opp et telt og så dro de tilbake igjen.
- De tok ikke en gang med seg teltet. En måneds tid etter Roald Amundsen og fire andre, kom det en engelsk ekspedisjon innom og fant teltet. Ingen av de hadde egentlig noe der å gjøre heller, bortsett fra at de ville være de første som besøkte Sylleik Sydpol. Det tok mange år før Sylleik fikk besøk igjen. Nå for tiden synes Sylleik egentlig det blir for mye av det gode. Hvert eneste år er det noen som finner ut at de skal gå på ski til ham og hilse på. Det gjør de helst om sommeren, for om vinteren kan det være nesten 90 kuldegrader ikke langt fra der Sylleik holder til.
- Av en eller annen grunn er det nå til dags noen som snakker om hva som vil skje når isen på Sydpolen smelter. Sylleik bryr seg ikke om det, for det har aldri vært så varmt at noen ting har smeltet der han holder til. Det eneste han vet, er at mesteparten av ferskvannet på jord finnes rundt ham, bare at det er frosset til is. Skulle all isen smelte, ville kan hende havet stige hele 60 meter? Men hvem kan smelte når det er kuldegrader hele tiden?
- Ellers håper Sylleik Sydpol at han en gang skal komme til Nordpolen. At det vil ta forferdelig lang tid, er han klar over, men det er slett ingen umulighet. Det er bare det at da vil Nordpolen være et helt annet sted. Kan hende der hvor Sylleik er nå.
- Sylleik husker godt hvordan det var å bli «oppdaget». Han hadde jo vært der han var i lange tider, men så plutselig kom noen og sa at de hadde «oppdaget» ham. Hvor dumt det er, kan en jo forstå om Sylleik hadde begynt å snakke om at han hadde «oppdaget» Roald Amundsen. Selv om det var akkurat det som skjedde da fem menn kom tuslende med mange hunder rundt seg. Egentlig var det vel hundene som kom til Sydpolen først, for det Sylleik vet. Det var iallfall de som løp i spissen for følget. Likevel fikk ingen av dem æren over å være førstehund; det var bare førstemann som gjaldt. Ikke førstekvinne en gang. Sylleik synes at tobeiningene er litt for flinke til å skryte av seg selv. Heldigvis holder de seg stort sett inne når temperaturen synker under 80 kuldegrader.
Skryt, skrat, skrute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar