492. Historien om Melchior Melkeringe
- Når Kranselin Ku går i sommerenga og leter etter saftige tugger med grønt gress, tenker hun aldri på hvor det blir av melken hun lager hver eneste dag, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga.
- Det kan jeg godt forstå, svarte M. – Det går jo ikke an å gå og tenke hele tiden. Da blir man helt rar i hodet. Når hun leter etter saftig gress, er det vel det som er i hodet hennes.
- I gamle dager, den gangen Kranselin var på setra i fjellet, var det ikke så mye som ble laget av melken hennes, fortsatte feen. - Kranselin hadde kontroll på det meste. Det gikk i smør og mysost, for det kunne lagres lenge. Noen ganger ble det laget rømmekolle eller melkeringe av melken for at seterfolket skulle få litt annet på bordet enn graut og velling.
- Melchior Melkeringe var lett å lage. Han ble til ved å blande vanlig melk med litt surmelk. Så stod han rolig i et kar til han ble passe stiv. Etter 24 timer var han klar til å spises sammen med flatbrød og Sune Sukker. Da var han et helt lite måltid i seg selv.
- Da han levde det gode seterlivet, visste Melchior lite om at han noen år senere skulle bli med til Amerika. Da norske innvandrere kom til prærien i Minnesota, fikk mange av dem hjemlengsel. Noen dro hjem igjen, mens de fleste ble værende. Da var det godt at de husket hvordan de skulle lage den samme maten som de hadde spist i Norge. Ikke noe var bedre enn en skål med kald melkeringe etter dagens arbeid i sola på prærien. Hadde det ikke vært for Melchior, ville nok de fleste nordmennene reist tilbake til gamlelandet.
- At de ikke gjorde det, var nok bra. Nå er det fem millioner mennesker i Norge og nesten like mange norskamerikanere i Amerika. Å få plass til dobbelt så mange mennesker i lille Norge ville nok vært vanskelig. Hadde det ikke vært for Melchior Melkeringe, kunne mye vært annerledes.
- Melchior kan ikke skjønne hvorfor han ikke er like populær som han var før, for han er jo akkurat den samme melkeringen. Det har han vært så lenge det har vært melkekuer i Norge.
- Mange nordmenn er stolte av de har vikinger som forfedre. I en by som heter Trondheim, står en vikingkonge som het Olav Tryggvason på toppen av en søyle midt på torget.
- Noe mange ikke vet, er at kong Olav spiste melkeringe nesten hver eneste dag. Det var det som gjorde ham stor og sterk akkurat som de andre vikingene. Melchior vet at hadde det ikke vært for ham, ville det knapt vært noe som het vikinger.
- Når vikingene dro på hærferd, hadde de bestandig med seg store kar med melkeringe. Før de skulle slåss, satte de seg bestandig ned og spiste flatbrød og melkeringe. Et gammelt ordtak sier «uten mat og drikke, duger helten ikke».
- Nå vet du litt om Melchior Melkeringe, sa feen og trakk dyna opp til haken på M.
- Hmm, sa M. Kan jeg tro på alt dette?
- Iallfall kan du be mamma eller pappa om å lage melkeringe i morgen. Da kan du se selv.
Ring, rang, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?