torsdag 24. desember 2020

1001 godnatthistorier - 485. Historien om Loms Lommeur

 

485. Historien om Loms Lommeur

-          Hmm, hva er det som tikker og går i lommen din, spurte M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne i senga.

-          Gjett en gang, sa feen.

-          Det er en klokke.

-          Det var nesten riktig, men ikke en helt vanlig klokke. Tikkingen kommer fra Loms Lommeur.

 

-          Se så fin han er med kjede og greier.

-          Greier? Hva slags greier?

-          Loms har en liten pinne som skal stikkes inn i knapphullet i urlommen og en liten pyntedusk. Alt sammen er laget av ekte sølv, for Loms er ingen hvem som helst. Han er et skikkelig gammeldags lommeur.

-          Det stemmer, sa Loms og begynte å tikke høyere. – Jeg teller sekunder, minutter og timer og passer på at Solfrid Sol står opp og går ned til rett tid. Hvordan akkurat det skulle gått uten meg, vet jeg ikke. Kan hende ville hun vært oppe både dag og natt slik at ingen visste når det var sengetid?

-          Sier du det, sa M og smilte.

-          Ja, svarte Loms. – Det er akkurat det jeg sier. Vi klokker har den viktigste jobben i hele verden. Hvordan skulle det gå om ingen holdt orden på tiden? Det hadde blitt bare rot. Jeg kan telle både til seksti og tolv. Det holder. Omkring 1790 var det noen i Frankrike som forsøkte seg på å få meg til å telle til hundre og ti. De drev med noe som de kalte Den franske revolusjon, men snart ble det meste som før. Iallfall for oss lommeur. Kan du tenke deg noe så latterlig som ti timer i døgnet, hundre minutter i en time og hundre sekunder i ett minutt?

-          Jeg synes det høres ganske greit ut, svarte M. – Det er jo tidels, hundredels og tusendels sekunder. I en kilo er det tusen gram og i en meter er det hundre centimeter.

-          Jeg tror ikke jeg vil snakke mer om det der, sa Loms og tikket litt sterkere. – Nå vil jeg gjerne tilbake til urlommen min.

 

-          Det er der jeg hører hjemme. Det eneste jeg ikke liker med den lommen, er at Lomsi Lommerusk også holder til der. Jeg synes virkelig at hun kunne finne andre steder å bo enn i min lomme. Det finnes jo for eksempel bukselommer, har jeg hørt og sett. Der er det plass for lommerusk. Hvorfor skal Lomsi trenge seg på i en liten urlomme hvor det bare er plass til meg? Jeg har hørt det finnes en bok som heter «Skikk og bruk». Lomsi skulle ta en titt i den, men hun kan vel ikke lese, tenker jeg Uansett mener jeg at det er riv, rav, ruskende galt at det skal være lommerusk i min lomme.

-          Nå må du ta det med ro, Loms, sa feen. – Hvis du holder på slik, kan du fort begynne å gå for fort. Jeg skal snakke med Lomsi Lommerusk og spørre om hun ikke kan flytte over til andre lommer. Dette er et lite problem.

-          Men ikke for meg, svarte Loms. – Jeg kan komme helt ut av tellingen om jeg skal være omgitt av alskens lommerusk hele tiden.

-          Hvor mange er klokken, forresten, spurte feen.

-          Ti over åtte, sa Loms.

-          Da er det tid for å si god natt både til deg og M.

Klokk, klakk, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: