søndag 27. desember 2020

1001 godnatthistorier - 488. Historien om Koko Kokos

 

488. Historien om Koko Kokos

-          Nå like før jul traff jeg på Koko Kokos i matbutikken, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Han lå der og kjente seg visst helt alene, og jeg forstod han gjerne ville prate.

-          Jeg har sett ham, jeg også, sa M, - men da jeg gikk forbi ham, sa han ikke noe i det hele tatt.

 

-          Nei, han ser ikke særlig pratsom ut der han ligger. Tykt skall har han også. Han er ikke helt som andre nøtter, det er sikkert. Selv om han har tykt skall, er han en følsom fyr som har opplevd mye. Nå skal du høre noe av det han fortalte meg.

-          Ja, fortell!

-          En gang for lenge, lenge siden hang jeg i en kokospalme sammen med mange andre kokosnøtter, sa Koko Kokos. - Hvor lenge siden vet jeg ikke. Kan hende mange tusen år siden. Iallfall hang vi der og hadde det trivelig sammen.

 

-          Før vi ble modne, var vi grønne. Vi bare vokste og ble større og større og ventet på hva som ville skje. En dag kom en forferdelig storm og rev meg vekk fra de andre. Jeg gikk i bakken med et smell og trillet ned til sjøen hvor Byrg Bølge grep fatt i meg og dro meg til havs.

-          Du kan bare tenke deg hvor redd jeg ble, jeg som aldri hadde vært til sjøs før. Det var store bølger og jeg ble sjøsyk flere ganger. Heldigvis greide jeg å holde meg inne i skallet, og jeg druknet ikke. Det tykke skallet utenpå meg holdt meg flytende.

-          Til slutt drev jeg i land på en øde øy.

 

-          Byrg Bølge sørget for at jeg ble kastet langt opp på land. Først da så jeg at jeg var kommet til en helt øde øy. Ingen planter vokste der. Det var bare sand alle steder. Hva skulle jeg gjøre? Ingen kunne hjelpe meg bort derfra. Skulle jeg overleve, fant jeg ut at jeg måtte slå rot.

 

-          Akkurat det gjorde jeg der jeg lå på stranda. I begynnelsen kom det noen få mennesker på besøk, men de brydde seg ikke om meg. Det eneste de gjorde var å slå opp en parasoll. Når det ble kveld, dro de sin vei, og jeg var alene igjen.

 

-          Etter som årene gikk, fikk jeg besøk av andre kokosnøtter. Noen slå rot, men de fleste dro bare videre. Lenge etter, kan hende mange tusen år, var vi blitt flere. Det kom til og med andre planter og trær innom og slo seg ned. Likevel var øya fremdeles en øde øy.

 

-          En dag ankret et skip utenfor. Jeg ble plukket ned sammen med mange andre kokosnøtter. Da tenkte jeg at dette var slutten på det frie livet. Jeg rakk så vidt å si farvel til de andre på øya før skipet lettet anker og seilte videre.

-          Til slutt havnet jeg i fruktdisken i matbutikken. Hva jeg skulle der, forstod jeg ikke. Jeg var jo helt annerledes enn Edvin Eple, Barry Banan, Abel Appelsin og de andre som holdt til der. Det var ingen som ville kjøpe meg heller, så jeg ble bare liggende.

-          I morgen vil jeg spørre mamma og pappa om ikke vi kan gå til butikken og kjøpe Koko Kokos, sa M.

-          Det var en god tanke, sa feen, - men nå er det tid for å sove.

Ko kos, ko kas, ko kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: