479. Historien om Linus Linerle
- Nå er våren kommet for alvor, sa fru Fantasia da hun satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Hvordan vet du det, spurte M.
- Jeg så Linus Linerle spankulere omkring på gressplenen. Det er et sikkert vårtegn.
- Han gikk der og vippet på stjerten og lette etter insekter å spise. Linus er ikke av dem som gjør veldig mye av seg. Når han kvitrer, er det mer som en lav pludring.
- Det spesielle med Linus er at han flyr litt annerledes enn andre småfugler. Det ser ut som han flyr over bølger hele tiden; det går opp og ned. Selv om du ikke kan se ham helt tydelig, er det lett å se at det er Linus Linerle på måten han flyr på.
- Linus skulle ønske at det var litt varmere i Norge om vinteren. Han liker verken snø eller kulde, for da er det knapt med insekter. Dessverre er det lite han kan gjøre med det. Når insektene blir færre og færre, må han bare ta til vingene og fly sydover.
- Linus synes litt synd på alle de som ikke har vinger og må bli igjen i kulda. Men han har skjønt at de ikke bryr seg så mye om det kommer snø. Når Linus har vært litt sent ute, har han sett noen av dem sette to planker på bena. Det virket som de hadde det moro.
- Linus er glad for at han er i det varme Syden i den kalde årstiden. Av og til kan det nok være litt for varmt. Han husker den gangen han traff på Inger Inderøysodd og Sjur Skjenning da de var på ferie i Syden. Inger forlangte å være i kjøleskapet helt til hun skulle hjem igjen. Det er grunnen til at Inderøysodd ikke lages andre steder enn på Straumen i Nord-Trøndelag. Hun er en skikkelig heimføding.
- Likevel er det ikke mange steder i verden hvor Linus trives så godt som i Inn-Trøndelag. At mange av de som bor der, er litt sidrumpete er helt greit. Slik som Inger Inderøysodd og Sjur Skjenning. For ikke å snakke om Inger Ingefærøl fra Dahls bryggeri i Trondheim.
- Hva er så fint som en sommerdag ved Børgin som de innfødte kaller den lille tarmen som ender opp i Straumen? På jordene går kyrne og skiter og det blir det mye mark og insekter av. Til og med blinding og klegg går det an å spise. Nede i fjæra er det også mange godbiter for en sulten linerle. Blir det for varmt, er det bare å fly opp til Henningvola hvor det myldrer av mygg og knott om sommeren. Det er et paradis for linerler.
- Solfrid Sol har knapt nok tid til å sove om natten. Hun legger seg sent og står tidlig opp. Akkurat som Linus Linerle. Morgenbadet pleier Linus å ta i Henningvannet, for der er vannet godt og varmt takket være Solfrid.
- Det er bestandig litt leit å fly fra Henningvola, Børgin og Straumen om høsten, men å grave i snøen eller gå på ski er nå en gang ikke noe når man er linerle.
Skit, skjat, sjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar