fredag 25. desember 2020

1001 godnatthistorier - 486. Historien om Arnhild Ara

 

486. Historien om Arnhild Ara

-          Du kan tro jeg skvatt da jeg var innom dyrebutikken her forleden, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Var det noen farlige dyr der?

-          Nei, det var bare Arnhild Ara som snakket med Are Ara. De to er ikke kjent for akkurat å hviske når de snakker sammen.

-          Hvorfor roper de så høyt til hverandre, spurte M.

-          Jeg tror det er fordi de kommer fra jungelen i Sør-Amerika hvor det er så mye trær at man er nødt til å rope skal man bli hørt.

 

-          Noen ganger glemmer de seg helt i dyrebutikken og begynner å skrike til hverandre. Selv akvariefiskene skvetter slik at de nesten hopper ut vannet.

-          Jeg synes synd på alle fuglene som må være i bur hele tiden, sa M. – Tenk om jeg aldri kunne gå ut av rommet mitt og aldri kunne gå ut for å leke og være sammen med vennene mine. Det hadde vært forferdelig.

-          Jeg har tenkt på det mange ganger, jeg også, sa feen. – Alle de som kaller seg dyrevenner og holder dyr og fugler i fangenskap. Det er ikke pent gjort. Jeg tror alle dyr og fugler trives best når de kan gå eller fly hvor de vil. Men nå er det kvelden og jeg tror vi skal ta en tur innom dyrebutikken og hilse på Arnhild og Are.

Feen trakk frem tryllestaven og drysset en passe porsjon med tryllestøv over M. Og vips var de innenfor døren i dyrebutikken. Alt av stille. Lysene var slukket. Bare noe små hamstere tuslet omkring i mørket inne i burene sine. I et stort bur satt Are Ara helt stille. Arnhild Ara lå og ruget på tre egg i et rede.

-          Tenker dere aldri på å reise tilbake til Sør-Amerika, måtte M spørre.

-          Sør-Amerika? Hvor er det, sa Arnhild. – Jeg har hørt noen snakke om det, men det er nesten ingen her i dyrebutikken som vet hvor det er. Da jeg kom ut av egget, var det første jeg så, buret hvor jeg ble født. Jeg lærte at det var farlig å fly ut av buret.

-          Nesten akkurat som i barnehagen hvor vi ikke fikk lov til å gå utenfor gjerdet, sa M.

-          Akkurat, svarte Arnhild. – Av og til om natten drømmer jeg at jeg er ute og flyr over skogene i Sør-Amerika. Selv om jeg aldri har vært der. Hvor drømmene kommer fra, vet jeg ikke. Hadde det ikke vært for disse drømmene, tror jeg aldri jeg ville greid å leve i dette buret.

 

-          Alle de andre dyrene og fiskene i dyrebutikken sier at de har slike drømmer også.

-          Da er du jo akkurat som meg, sa M. – Jeg drømmer også mye rart som jeg ikke vet hvor kommer fra.

-          Kanskje mennesker, dyr, fugler og fisk ikke er så forskjellige som vi tror, sa M og så opp på fru Fantasia.

-          Alle drømmer nok om natten, iallfall, sa feen.

Drim, drøm, drute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: