474. Historien om Hermann Hest
- Da jeg gikk forbi havnehagen, hørte jeg Hermann Hest knegge, sa fru Fantasia da hun kom inn til M.
- Hermann gikk og beitet sammen med familien sin. Gresset var temmelig snaugnagd. Derfor lurte han på om ikke du og jeg kunne gå bort til Bjørnar Bonde og be ham komme med en havresekk eller to. Havre er nemlig noe av det beste Herman vet.
- Men jeg har jo lagt meg, sa M. - Er det ikke litt sent?
- Det er helt greit, svarte feen. – Bjørnar Bonde arbeider lange dager nå på våren. Han har sikkert tid til å ta en liten pust i bakken.
Etter et par dryss med stjernestøv fra tryllestaven stod de og så på Bjørnar Bonde som fylte såkorn i såmaskinen.
- Du skal så havre, ser jeg, sa fru Fantasia.
Bjørnar Bonde skvatt litt og snudde seg.
- Ja, det er litt travelt nå. Våren og varmen kom fort, så det gjelder å få unna såingen.
- Du skulle vel aldri ha litt havre til din gode venn, Hermann Hest?
- Det skal jeg ordne, sa Bjørnar.
Dermed forsvant Bjørnar. Fru Fantasia og M gikk ned til Hermann igjen.
- Takk skal dere ha, sa Hermann. – Det gjorde godt i en sulten mage.
- Bjørnar Bonde glemmer meg nesten når han har det som travlest. Det var annerledes for mange år siden. Den gangen var jeg jeg som hjalp ham med det meste. Nå er det Trygve Traktor som gjør arbeidet jeg gjorde før. Det er like greit for meg, for det var mange harde tak både på jordet og i skogen. Nå har jeg bare gode dager. Av og til tar jeg Bjørnar med på en ridetur. Om vinteren trekker jeg sluffe eller slede om det skulle passe seg slik.
- Inne hos Bjørnar er et bilde av en hest foran sluffen. Det er farfaren min. Han var en staut hest. Da farfar levde, var det hester på hver eneste gård. Nå er det helt annerledes. De fleste hestene nå til dags arbeider på rideskoler eller så jobber de på travbanen. Jeg er bare med i skogen av og til og hjelper til med å trekke ut tynningstømmer. Det er små trær som hogges ned for å gi bedre plass til de andre trærne. Det er fint og lett arbeid som jeg trives med. Greit å røre seg litt fremfor å stå på stallen mesteparten av tiden.
- Nå for tiden er det trivelig å være hest, synes jeg. Å arbeide i tømmerskogen om vinteren var virkelig hardt arbeid. For over tusen år siden måtte vi også slite. Enda verre var det at vi rett som det var, ble ofret til gudene og måtte bli med de som eide oss når de døde og ble gravlagt.
- Da Norge ble kristnet for nesten tusen år siden ble det forbudt å ofre eller blote hester. Det ble også forbudt å spise hestekjøtt. Jeg har hørt at det fremdeles ikke selges hestekjøtt i kjøttbutikkene.
- Men nå har jeg ikke tid til å prate mer. Jeg er sulten og må ha noen munnfuller med havre.
Hest, hast, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar