377. Historien om Doffen Dør
- Jeg hadde en alvorlig samtale med Doffen Dør i dag, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Han var faktisk ganske sint.
- Hvorfor det, spurte M.
- Han sa at nå har han stått på samme sted i mer enn hundre år, og aldri er det takk å få. Doffen vet ikke hvor mange ganger han har sluppet folk både inn og ut, men det er ingen som enser ham i det hele tatt. Han blir behandlet som om han er luft. Noen få ganger får han et nytt strøk maling, men før det skjer, er han malingslitt i flere år.
- Rett som det er, skjer det at noen smeller ham igjen så det gjør skikkelig vondt. For ikke å snakke om alle de gangene han blir stående åpen og slå i vinden, særlig når Njord Nordavind farer forbi.
- Dolp Dørstokk er helt enig. Selv om han stort sett er fornøyd med tilværelsen der han ligger, setter han ikke pris på å bli tråkket på hele tiden. Det verste er alle de som ikke tørker av skoene på Dørdis Dørmatte. Særlig etter at de har vært i fjøset og skoene er fulle av kuskit. Fysj og fysj!
- Dolp har snakket med mange andre dørstokker. Noen av dem er så gamle at de har kommet på museum. De har fortalt at de har opplevd akkurat det samme. Noen av dem er så gamle at de ikke en gang har hørt om maling. Dersom de er så heldige at de har fått et strøk av noe en sjelden gang, så er det tretjære.
- En dag ble Doffen Dør og Dolp Dørstokk enige om at nok var nok. Det var forresten en søndag, og det var ingen hjemme i huset. Alle var ute på søndagstur. De to innkalte til et møte for å drøfte hva de skulle gjøre. De var dere alle sammen, Døkk Dørkarm, Døldis Dørklinke, Lockert Lås og Norunn Nøkkel.
- Norunn lå som vanlig på det hemmelige stedet under Dørdis Dørmatte, men greide så vidt å karre seg frem da hun hørte at noe viktig var på gang.
- Alle var enige om at nå var det tid for handling. Det store spørsmålet var hvem som kunne gjøre hva. Verken Doffen, Dolp, Døkk eller Døldis hadde noen anelse om hva de skulle finne på. Ikke så rart kanskje, for alle sammen satt fast der de var og kunne ikke røre seg. Doffen hang fast i hengslene, Dolp og Døkk var spikret fast og kom ikke av flekken. Døldis var avhengig av at noen tok tak i henne før hun kunne åpne døren.
- Derfor var det Lockert Lås og Norunn Nøkkel som kom med løsningen. De bestemte seg for å gå i vranglås.
- Vranglås? Hva er det for noe, måtte M spørre.
- Det er når det ikke går an å åpne en låst dør på vanlig måte. Hva de to gjorde, vet jeg ikke. Resultatet var iallfall at da søndagsturen var slutt og Norunn Nøkkel ble tatt frem fra under matten, ville hun ikke låse opp Doffen Dør.
- Alle var skrubbsultne. Inne på kjøkkenet stod søndagssteken i ovnen og ventet på å bli tatt ut. Det var derfor ingen annen råd enn å tilkalle Låsmann Låsesmed. Han ville først ikke bli med, men da han ble invitert på middag, takket han ja og ble med.
- Det skulle ikke mer til enn noen dråper symaskinolje før det gikk å vri om Norunn Nøkkel.
- Symaskinolje hadde ikke Lockert Lås smakt så lenge han kunne huske. Han riktig smattet når han lot seg låse opp.
- Mens de spiste søndagssteken, fortalte Låsmann hvor viktig det var å vedlikeholde dører, hengsler og låser. Før det ble helg igjen, var de som kunne smøres, smurt etter alle kunstens regler. De andre hadde fått to strøk med maling, og alt var såre vel.
Mil, mal, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar