379. Historien om Hagbart Hageslange
- Heisann, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. Jeg tror nesten du ligger og sover?
- Neida, svarte M. – Jeg ligger her og venter på deg. Vet du hva? Jeg så noe rart ute i hagen i dag. Det var hageslangen som lå og rørte på seg i gresset.
- Det var Hagbart Hageslange. Ham kjenner jeg godt. La oss ta turen ut og hilse på ham, sa feen. – Jeg vet han setter pris på litt selskap. Det er ikke trivelig å ligge alene i gresset hele kvelden og natten.
Et lite dryss med stjernestøv fra tryllestøven var nok til at de stod like ved Hagbart.
- Men hva er det han holder på med, hvisket M. – Hvorfor gjør han det der? Tror han at han er en ordentlig slange?
Fru Fantasia drysset litt stjernestøv på Hagbart og dermed begynte han å snakke.
- Ikke forstyrr meg, sa han. – Ser dere ikke der borte i gresset?
Hagbart sendte en liten vannsprut dit han pekte med hodet.
- Det er en orm der borte. En giftig orm. Tar jeg ikke feil, så er det Holger Hoggorm, den sniken.
- Han tror kanskje jeg er redd ham, men det er jeg ikke. Vi hageslanger er ikke redde for noen ting. Hvis han kommer nærmere nå, kommer jeg til å sprute kaldt vann på ham. Det vet jeg han ikke liker for da blir han så kald og stiv i kroppen at han knapt kan røre seg.
Hagbart sendte en stor stråle i retning Holger Hoggorm. Dermed forsvant Holger i gresset.
- Du er ikke redd for noen ting, sa du? Alle er vel redde for noe, er de ikke?
M så spørrende på Hagbart Hageslange og fru Fantasia.
- Det er bare en ting jeg er redd for, sa Hagbart. – At jeg skal slå så mye krøll på meg at ingen greier å løse meg opp. Selv får jeg det iallfall ikke til. Det var en tidlig morgen det skjedde. Jeg trodde jeg drømte, men jeg må ha snudd og vridd meg om natten. Da jeg våknet lå jeg i en vase jeg aldri har sett maken til.
- Hva som kan ha skjedd, har jeg ingen anelse om. Da Gregersen som eier meg, kom ut og så hvordan jeg hadde rotet det til, gikk han inn og hentet en stor skarp kniv og kuttet meg i flere biter. Det gjorde så vondt at jeg bestemte meg for å rømme. Heldigvis hadde han ikke kuttet av meg hodet og munnstykket. Derfor kunne jeg se hvor jeg gikk. Jeg krøp over hagemuren fast bestemt på at jeg aldri mer ville tilbake i hagen til Gregersen.
- Det var slik jeg fikk smaken på det frie slangelivet. Dessverre viste det seg at jeg var litt for lang til å krype omkring. Jeg traff på flere andre ormer og slanger, Bea Buorm, Holger Hoggorm og mange andre. De forsøkte å forklare meg hvordan man skulle bevege seg, men jeg fikk det ikke til. Jeg var nok alt for lang. Når jeg prøvde å kveile meg opp slik som de andre slangene, gikk det galt igjen. Det ble bare krøll og knuter.
- Det var da jeg bestemte meg for å komme hit. Jeg så nemlig at det hang en tom slangetrommel på veggen her hvor du bor. Der bestemte jeg meg for å krype inn.
- Det tror jeg er det beste som har hendt meg. Siden jeg krøp inn der, har jeg aldri våknet i en floke uansett hvor mye jeg drømmer om natten. Her trives jeg. Hvis det blir en varm sommerdag, må du bare si fra. Da skal jeg lage en ordentlig fin dusj for deg.
Sling, slang, slutte, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar