390. Historien om Tom Tomat
- Nå skal jeg fortelle deg noe du ikke vet om Tom Tomat, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen i senga.
- Hva kan det være, spurte M.
- Tom er forferdelig sjenert. Han var ikke sjenert da han var liten, men så hendte det en morgen at han tittet opp på Solfrid Sol og rødmet.
- Nå tuller du. Alle vet jo at tomater blir røde når de blir modne.
- Ja, men tenk deg om. Bård Blåbær er grønn når han er kart, men så blir han blå. Bjørnar Bjørnebær er også grønn, men blir svart.
- Har du ikke sett Edvin Eple når han henger på trærne. Klarte det er forskjell på epler. Noen er ikke sjenerte i det hele tatt og er grønne eller gule over hele seg. Men ganske mange epler blir røde på den siden som Solfrid Sol ser. De eplene er som henger i skyggen inne ved stammen er ofte helt grønne.
- Kan det være sant at epler og tomater er sjenerte?
- Du kan tro det eller ikke, men Tom Tomat er iallfall sjenert. Det er derfor han trives best i veksthus. Vokser han på friland, tar det lang tid før han vokser seg stor og moden selv om han ser Solfrid Sol nesten hver eneste dag. Det kan jo være fordi når han er ute, treffer han mange andre hele tiden, både insekter og planter. I veksthuset er han alene med familien sin.
- Nå tror jeg du tøyser, mente M. - Dette kan ikke være sant?
- Kanskje ikke, sa feen, men skal det bli en historie om Tom Tomat, må den jo inneholde noe, ikke sant. En historie uten innhold blir like lite interessant som en tomat som bare har et rødt skall og ingen ting inni.
- Fortell mer, sa M.
- Tom Tomat hang altså der inne i veksthuset og var fin og rød.
- Fordi han var sjenert, sa M.
- Nettopp. Ved siden av ham hang Tomatine Tomat.
- Har du hørt det, sa Tomatine. Hun hang rett bak Tom.
- Nei, sa Tom. – Hva da?
- Har du ikke hørt det? Da tror jeg du må vaske deg i ørene.
- Hvordan kan jeg vaske meg i ørene, svarte Tom. – For jeg har jo ingen ører.
- Da skal jeg fortelle deg. Jeg hørte forleden da Bjørnar Bonde gikk rundt i veksthuset at han mumlet noe for seg selv om ketchup. Vi var blitt litt for røde og overmodne her inne, og han sa det var nok ingen annen råd enn å sende oss til ketchupfabrikken. Det eneste vi dugde til nå, var ketchup.
- Ketchup? Hva er det for noe?
- Ikke bare hører du dårlig, sa Tomatine. – Ikke følger du med på det lille som skjer her inne heller. Har du ikke sett Bjørnar Bonde gå rundt med en pølse i brød i hånden?
- Joda, men hva har det med ketchup å gjøre?
- Du er nå treg også. På Pøbel Pølse ligger en stripe med tomatketchup og en stripe med sennep.
- Vil du bli til ketchup og havne på Pøbel Pølse sammen med Senko Sennep?
- Jeg? Nei, jeg tror ikke det.
- Vil du som jeg, så rømmer vi.
- Går det an, da, spurte Tom.
- Du er nå treg også. Klart det går an å rømme.
- Javel, sa Tom. – Det har jeg aldri hørt om før.
- Vi bare vrir litt på stilken, så faller vi ned. Da kan vi rulle hvor vi vil.
Det ingen av dem visste og tenkte på, var at de var overmodne begge to. Det gikk derfor som det måtte gå. Da de ramlet ned, sa det splæsj.
- Jaja, sa Tom. – Kanskje det hadde vært bedre å bli ketchup, likevel.
Splæsj, splasj, splute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar