403. Historien om Ananda Ananas
- Nå må jeg bare fortelle den historien Ananda Ananas hørte av bestefaren sin da han var liten, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.
- Hvem er Ananda Ananas, spurte og så spørrende på feen.
- Du har sikkert sett ham i butikken. Han holder til sammen med sydfruktene.
- Ja, nå vet jeg hvem det er. Hva var det forresten han fikk vite av bestefaren sin?
- Nå skal du høre. For lenge, lenge siden, iallfall for minst seksti år siden, var det ikke særlig fruktsomt i fruktdisken i butikken. Faktisk var det ingen fruktdisk heller, for i de fleste butikkene kunne du ikke gå og plukke varene selv slik som vi gjør nå. Da var det såkalte diskenspringere som arbeidet i butikkene. Du måtte huske hva du skulle kjøpe og si det til diskenspringeren. Deretter sprang diskenspringeren og hentet en kilo poteter, en kålrot eller hva det var som stod på huskelappen. Om da folk hadde huskelapp i det hele tatt.
- Men hva var det du skulle fortelle om Ananda Ananas?
- Å ja, det hadde jeg nesten glemt. Det var på den tiden da Barry Banan hadde bestemt at han skulle komme på besøk til Norge. Han hadde en venn i landet i nord som het Christian Marius Emil Matthiessen. Christian Marius Emil fant ut i 1905 at han ville selge bananer i Norge. Han solgte etter hvert så mye bananer at folk flest syntes det ble for tungvint å si det lange navnet hans. Derfor skiftet han navn til Banan Matthiessen.
- Men hvor blir det av Ananda Ananas?
- Å ja. Jo, det var det jeg skulle fortelle. En dag da en båt full av bananer kom til kaia i Norge, hadde noen kasser som egentlig ikke skulle være med, rotet seg om bord i bananbåten. Ingen visste hva det var for slags frukt. Bananer var det iallfall ikke. Utenpå banankassene stod det bananas. Det er bananer på engelsk. Banan Matthiessen visste ikke sin arme råd. Hva skulle han kalle denne merkelig frukten? Da var det en som fant på noe lurt. Vi stryker b-en og kaller den for ananas. Og slik ble det.
- Nei, det der kan ikke være sant, utbrøt M.
- Nei, svarte feen, - det er det ikke, men det er iallfall en god historie. Egentlig kommer navnet fra et indiansk språk fra Sør-Amerika og betyr noe sånt som ypperlig frukt.
- Ypperlig, hva betyr det?
- Det er omtrent det samme som god, tror jeg, sa feen.
- Men der har vi jammen meg Ananda! La oss høre hva han har å si.
- Jeg er sulten, sa Ananda. – Hvor er aftensmaten min?
- Jeg har aldri hørt at ananas biter, sa M og rygget tilbake.
- De selger meg iallfall i butikken. Bare se selv neste gang.
- Det er nemlig to slags ananas. Det er den farlig sorten som heter Ananas Biter, og så er den det den som bare kalles ananasbiter som er snill og grei.
- Nei, nå er jeg søvnig, sa M. – Håper jeg ikke drømmer om Ananas Biter i natt.
Ananis, ananas, ananute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar