387. Historien om Hans Hav
- Har du salt, har du alt, er det noen som sier, men vet du hvor saltet kommer fra, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Det kommer vel fra butikken, gjør det ikke? Det meste kommer jo fra butikken. Noe av saltet står det havsalt på.
- Der har vi det, sa feen. - Saltet kommer fra Hans Hav.
- Hvem er Hans Hav, spurte M.
- Da tror jeg vi må spørre ham selv. Vi trenger ikke dra så langt heller, for han tar seg en svipp innom Trondheimsfjorden rett som det er. Paradisbukta er et fint sted å treffes.
- Så gøy, sa M.
Fru Fantasia tok frem tryllestaven og drysset akkurat nok stjernestøv til at de rakk frem til stranda.
- Hvor er han, spurte M. – Jeg kan ikke se ham noe sted.
- Jeg ser bare vannet. Jeg ser ingen Hans Hav.
M hørtes litt skuffet ut.
- Vi går ned til vannkanten. Da skal du se vi kan prate litt med ham.
- Jeg hører bare bølgene som klukker litt når de slår mot stranda, sa M.
- Det skal vi rette på, sa feen og drysset stjernestøv utover vannet.
- Å, er det dere, klukket Hans Hav. Han var mild i røsten.
- Er du virkelig Hans Hav, måtte M spørre. - Jeg trodde du holdt til langt ute på havet hvor en ikke kan se land noen steder.
- Jo, det stemmer det, men ellers er jeg alle steder som er åpne mot havet. Dessuten liker jeg meg godt her i Paradisbukta. Det er derfor jeg er her hele tiden som du kan se. Ute på det store havet kan det bli ensformig av og til. Det er der hvor jeg møter land det skjer spennende ting. Her har jeg de fleste vennene mine. Jeg snakker med dem og passer på at de har det godt.
- Hva skulle vel Blobb Blæretang gjort uten meg? Skal han trives, er jeg nødt til å godsnakke med ham hver eneste dag.
- Helst vil Blobb snakke med meg to ganger om dagen. Da trives han best. Det er derfor jeg skifter mellom flo og fjære.
- Det er liksom jobben din, det da, å gå opp og ned på stranda. Hvordan greier du forresten å løfte alt vannet ditt opp til flomålet. Jeg synes det er tungt bare å løfte et spann med vann et par meter opp, men du gjør det flere ganger om dagen. Blir du ikke forferdelig sliten?
- Sliten jeg? Hvordan kan du tro det?
Hans hav lo så bølgene skvalpet.
- Det er så lett som bare det. Jeg bare ligger og venter og så gjør Solfrid Sol og Mons Måne jobben for meg. Når jorda går rundt lager de en stor tidevannsbølge som beveger seg over havet. Det er Mons Måne som gjør størstedelen av jobben. Jeg kan bare slappe av og gjøre nesten ingen ting.
- Da har jeg tid og krefter til å snakke med alle vennene mine og ha det hyggelig sammen med dem. Du aner ikke hvor mye moro Blobb og jeg har det sammen.
- Men jeg har lært du skal være forsiktig med å terge Blobb for mye; han er en skikkelig hissigpropp noen ganger. Bare prøv selv og klem hardt på ham. Da kan det hende at han blir så sint at han sprekker med et smell.
- Heisann, der kjenner jeg at jeg er på vei utover i fjæra. Du får hilse til alle kjente, sa Hans Hav og småklukket da han trakk seg tilbake.
Fjir, fjær, fjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar