1001 godnatthistorier - 492. Historien om Melchior Melkeringe

 

492. Historien om Melchior Melkeringe

-          Når Kranselin Ku går i sommerenga og leter etter saftige tugger med grønt gress, tenker hun aldri på hvor det blir av melken hun lager hver eneste dag, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga.

-          Det kan jeg godt forstå, svarte M. – Det går jo ikke an å gå og tenke hele tiden. Da blir man helt rar i hodet. Når hun leter etter saftig gress, er det vel det som er i hodet hennes.

-          I gamle dager, den gangen Kranselin var på setra i fjellet, var det ikke så mye som ble laget av melken hennes, fortsatte feen. - Kranselin hadde kontroll på det meste. Det gikk i smør og mysost, for det kunne lagres lenge. Noen ganger ble det laget rømmekolle eller melkeringe av melken for at seterfolket skulle få litt annet på bordet enn graut og velling.

 

-          Melchior Melkeringe var lett å lage. Han ble til ved å blande vanlig melk med litt surmelk. Så stod han rolig i et kar til han ble passe stiv.  Etter 24 timer var han klar til å spises sammen med flatbrød og Sune Sukker. Da var han et helt lite måltid i seg selv.

-          Da han levde det gode seterlivet, visste Melchior lite om at han noen år senere skulle bli med til Amerika. Da norske innvandrere kom til prærien i Minnesota, fikk mange av dem hjemlengsel. Noen dro hjem igjen, mens de fleste ble værende. Da var det godt at de husket hvordan de skulle lage den samme maten som de hadde spist i Norge. Ikke noe var bedre enn en skål med kald melkeringe etter dagens arbeid i sola på prærien. Hadde det ikke vært for Melchior, ville nok de fleste nordmennene reist tilbake til gamlelandet.

-          At de ikke gjorde det, var nok bra. Nå er det fem millioner mennesker i Norge og nesten like mange norskamerikanere i Amerika. Å få plass til dobbelt så mange mennesker i lille Norge ville nok vært vanskelig. Hadde det ikke vært for Melchior Melkeringe, kunne mye vært annerledes.

-          Melchior kan ikke skjønne hvorfor han ikke er like populær som han var før, for han er jo akkurat den samme melkeringen. Det har han vært så lenge det har vært melkekuer i Norge.

-          Mange nordmenn er stolte av de har vikinger som forfedre. I en by som heter Trondheim, står en vikingkonge som het Olav Tryggvason på toppen av en søyle midt på torget.

 

-           Noe mange ikke vet, er at kong Olav spiste melkeringe nesten hver eneste dag. Det var det som gjorde ham stor og sterk akkurat som de andre vikingene. Melchior vet at hadde det ikke vært for ham, ville det knapt vært noe som het vikinger.

-          Når vikingene dro på hærferd, hadde de bestandig med seg store kar med melkeringe. Før de skulle slåss, satte de seg bestandig ned og spiste flatbrød og melkeringe. Et gammelt ordtak sier «uten mat og drikke, duger helten ikke».

-          Nå vet du litt om Melchior Melkeringe, sa feen og trakk dyna opp til haken på M.

-          Hmm, sa M. Kan jeg tro på alt dette?

-          Iallfall kan du be mamma eller pappa om å lage melkeringe i morgen. Da kan du se selv.

Ring, rang, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnattistorier - 491. Historien om Melvin Mel

 

491. Historien om Melvin Mel

-          I kveld skal jeg fortelle om den nestviktigste fyren for oss mennesker, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.

-          Det hørtes spennende ut, svarte M. – Hvem kan det være?

-          Nest etter Rita Ris er det Melvin Mel som er den viktigste.

-          Nei, det tror jeg ikke noe på. Melvin er jo en ganske kjedelig type.

 

-          Det synes han selv også, men hadde det ikke vært for Melvin, ville det vært lite mat å spise for mange. Melvin er laget av mange forskjellige kornslag, men Vera Hvete og Rugge Rug er nok de viktigste i Norge. Sammen med Gjermund Gjær går de sammen om å lage brød og annet godt bakverk. At Melvin er viktig, er lett å forstå ut fra Fadervår hvor det heter «Gi oss i dag vårt daglige brød».

-          Skulle brødet bli godt, var det viktig at det var god kvalitet på Melvin Mel. Når noen jukser og stjeler, sier folk at de ikke har rent mel i posen.

-          Melvin Mel har noen ganger reist til Sørøst-Asia på ferie, men det har sjelden vært vellykket. Folk flest der spiser ris, gjerne 3-4 ganger om dagen. Melvin har vært på rundreise i flere land der, men til slutt har han endt opp på store turiststeder hvor det er folk fra Europa og Amerika.

-          Hadde det ikke vært for Melvin Mel og Rita Ris kunne det ikke levd så mange mennesker på jorda. Egentlig er det litt for mange, synes Melvin og Rita. Det kunne vært fint med mer natur mange steder.

-          Melvin kan godt huske da han kom til prærien i Nord-Amerika for mange hundre år siden. Da var det bare gress der og store flokker med bison.

 

-          Det skal ha vært omtrent seksti millioner bison som gikk omkring på prærien da Melvin Mel innvandret til Nord-Amerika. Siden innvandrerne ikke kunne spise gress slik som bisonflokkene, pløyde de opp prærien, jaget bort indianerne som bodde der og sådde Vera Hvete og Rugge Rug. Nå ser det helt annerledes ut på prærien.

 

-          Melvin Mel syntes det var bedre i gamle dager da åkrene ikke var så store. Den gangen fikk han bedre stell. Vera Hvete ble slått med ljå og tresket for hånd på låvegulvet. Melvin ble malt til mel i en liten mølle drevet av et vannhjul.

-          Når høsten kom, var det tid for å male kornet til mel.

 

-          Nå for tiden blir ikke de gamle møllene brukt lenger. De fleste er revet, men noen få står igjen. De store møllesteinene har forsvunnet. Noen av dem blir brukt til bord.

 

-          Melvin Mel savner gamle dager da det var ordentlige bakere som knadde brøddeigen for hånd. Ikke noe var så godt som å bli knadd av sterke armer. Det var derfor brødene ble mye bedre før.

 

-          Nå er det store maskiner som utfører det tunge arbeidet i bakeriene. Nesten det eneste som er igjen, er at det er Melvin Mel og Gjermund Gjær som gjør at det blir brød.

Mel, mjæl, mute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 490. Historien om Per Permafrost

 

490. Historien om Per Permafrost

-          Siden det er høst og Snart Snø ennå ikke har kommet til høyfjellet, skal vi ta en tur til fjells og hilse på Per Permafrost, sa fru Fantasia og tok frem tryllestaven før hun satte seg ved siden av M.

-          Han hørtes veldig kald ut, svarte M.

-          Det er han også. Han ligger litt under bakken hele sommeren og bare venter på frostnettene. Kom så drar vi opp til Juvasshøe like ved Galdhøpiggen.

 

-          Her var det min santen mye stein, sa M. – Det er jo stein alle steder. Hvordan kan Per Permafrost komme opp her?

-          Per trenger ikke å komme opp. Han ligger litt under bakken, kanskje en meter eller to om sommeren. Når det blir kaldt om høsten går Terje Tele ned i bakken og møter Per Permafrost. Hele vinteren utveksler det to siste nytt. Det er ikke mye som har skjedd der nede hvor Per holder til.

-          Per blir gjerne med Terje opp når kulda har satt seg. Han liker å ta en titt på Galdhøpiggen for å se om den fortsatt er på samme plassen. Det er den hvert år, men man kan jo aldri vite så mye rart som skjer i verden.

-          Like ved Juvasshøe ligger Juvasshytta. Det går an å kjøre med bil dit. Veien dit er den høyestliggende bilveien i Norge.

 

-          Hvis man går inn i Juvasshytta, merker man at den er bygget på Per Permafrost. Gulvene i den gamle delen av hytta er helt skjeve fordi varmen inne i husene har smeltet litt for mye av Per. Det går an å se utenfra også at alt ikke er helt vannrett.

-          Per Permafrost er irritert på de som eier Juvasshytta fordi de slipper ut kloakkvann noen hundre meter fra hytteveggen. Det lukter skikkelig ille noen ganger. Per kan ikke forstå hvordan noen kan ha gitt tillatelse til slikt. Dessverre har ikke Per mye han skal ha sagt. Noen ganger har han mest lyst til å dra fra Juvasshøe og Juvasshytta.

-          Rett som det er lurer Per på hva folk driver med der hvor han holder til. For noen år siden kom det arbeidsfolk helt fra Nepal for å lage en liten vei for rullestolbrukere bort til Juvfonna. Det var visst for tungt arbeid for nordmenn. Eller kanskje noen ville spare penger?

 

-          De som bygde dette, har også laget en tunnel inn i Juvfonna slik at det går an å gå inn i isen helt inn til fast fjell.

 

-          Helt innerst inne ligger Per Permafrost. Han liker ikke å bli forstyrret, men hva kan han gjøre? Av alle ting kaller de anlegget for Mimisbrunnr klimapark! Klimapark? Da skulle de sannelig slutte med å slippe all bæsjen ut i hodet på Per.

-          Per Permafrost har snakket med Orvar Orkan som hver høst kommer på besøk i Jotunheimen. Om Orvar kunne samle krefter og blåse bort hele Juvasshytta og anlegget ved Juvfonna?

-          Kanskje jeg kommer neste år hvis jeg er sterk nok, sier Orvar, men ennå har ingen ting skjedd. Så da ligger Per Permafrost og bare venter.

-          Tiden er på min side, tenker Per. – Jeg kommer til å være her lenge etter at byggverkene rundt her er forsvunnet.

Forsvinn, forsvann, forsvute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?