mandag 31. august 2020
1001 godnatthistorier - 376. Historien om Gram Gressklipper
376. Historien om Gram Gressklipper
- Det er da svært så langt gresset har vokst i hagen, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Fuktig var det også. Jeg ble helt våt på bena.
- Ja, det har regnet i flere dager nå slik at det har vært umulig å slå gresset.
- Jeg tror nå at Gram Gressklipper kunne gjort jobben tidligere før gresset ble langt. Litt regn gjør ingenting når gresset er kort. La oss ta en tur ut og hilse på Gram og høre hva han har å si.
Ute i redskapsboden var det stille. Iallfall nesten stille. Bare en svak snorkelyd kunne høres borte i kroken hvor Gram Gressklipper stod inne ved veggen.
- Hrrm, sa feen. – Hva er det du holder på med?
- Jeg, svarte Gram i halvsøvne. – Jeg holder ikke på med noen ting.
- Var det ikke det jeg tenkte. Du står der og later deg.
- Du vekket mens jeg drømte så fint at jeg var ute og slo gresset, mumlet Gram.
- Været var fint, Solfrid Sol varmet, og det gikk så gresset sprutet. Jeg kunne ikke hatt det bedre.
- Du vet du burde slått gresset for flere dager siden, sa feen. – Vet du hvor langt det er blitt?
- Nei, svarte Gram. – Jeg har ikke vært ute på mange dager fordi det har regnet og ingen har tatt meg med ut.
- Du vet jo hva som vil skje om du står i redskapsboden og later deg, gjør du ikke? Enten vil Sauhild Sau komme på beite og du vet hva som hender da? Hun legger igjen sauebæsj over alt, og det blir et skikkelig styr. Enten må du ta bort all bæsjen med en gang. Hvis du ikke gjør det, blir det møkk over alt og du kommer til å lukte vondt i flere uker. Eller så kommer Morten Motorgressklipper, og da blir du stående å ruste til dine dagers ende om du ikke havner på gjenbrukstorget om noen vil ha deg.
- Å nei og nei! Hva skal det bli til med meg? Det er jo helt umulig for meg å slå gresset når det er blitt for langt!
Det var da M fikk en god idé.
- Jeg vet om en som kan hjelpe. Hermann Hest bor ikke langt unna. Ingen er så flink til å klippe gresset som ham.
- Det fine med Hermann er at han ikke slipper en bæsjeklatt her og en bæsjeklatt her slik som sauer og kuer. Han legger alt sammen i en fin haug. Det er det som er kjekt med hestelort. Den er lett å ta bort.
Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset stjernestøv over alle sammen. Et øyeblikk senere stod de ved siden av Hermann i stallen, og han var ikke den som sa nei takk til noen munnfuller gressplengress.
- Er det kløver i gresset også, spurte han, og Gram Gressklipper nikket med håndtaket.
- Da går vi med en gang, knegget Hermann Hest.
- Du skal få en hel pose med havregryn når du er ferdig, sa M.
Slik gikk det til at gressplenen ble klippet så fint som den aldri var blitt klippet før. Hermann la fra seg en liten haug med hestebæsj da han var ferdig før han fikk posen med havregryn. Gram Gressklipper var fornøyd med at han ikke havnet på gjenbrukstorget. Alt var såre vel da Solfrid Sol dukket ned bak åsene i vest.
Knegg, knagg, knute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
søndag 30. august 2020
1001 godnatthistorier - 375. Historien om Blondie Bloddråpesvermer
375. Historien om Blondie Bloddråpesvermer
- I dag så jeg en rar liten sommerfugl, sa M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne i sengen. – Det så ut som noen hadde sølt rød maling på de svarte vingene.
- Det høres ut som det var Blondie Blodråpesvermer du så. Hadde hun seks røde flekker på hver vinge?
- Jeg glemte å telle, men det var iallfall mange røde flekker.
- Da tenker jeg det var Blondie. Hun er en seksflekket bloddråpesvermer. Dessuten er hun veldig glad i Tiril Tiriltunge. Det er der hun pleier å legge eggene sine.
- Hvorfor har hun slike røde flekker? Det ser skikkelig skummelt ut. Jeg ble nesten litt redd da jeg så henne.
- Jeg tror det er for å fortelle fugler og andre som spiser insekter at hun er giftig. På den måten får hun stort sett være i fred.
- Men hvordan fikk hun de flekkene?
- Det er mange historier om det. Om de er sanne, vet jeg ikke. Jeg skal fortelle deg en av dem som jeg har hørt av Blondie selv. Hun hørte den av moren sin da hun lå inne i egget.
- Fortell, fortell!
- For lenge, lenge siden da verden var ung, var formoren til Blondie en liten hvit sommerfugl. Alt var såre vel og alle var snille og gode mot hverandre.
- Slik ville det fortsatt å vært om ikke Dragula Drage kom flygende fra himmelen og fant ut at jorda var et fint sted å bo. Hadde bare Dragula vært en snill og grei drage, kunne alt fortsatt som før, men det var han ikke. Dragula var en ond og ildsprutende drage.
- Alle var livende redde for ham. Når Dragula så noe som rørte seg, sprutet han ild og alt han traff, ble svidd svart. Det skjedde med bloddråpesvermerne også. De som hadde vært så fine og hvite, fikk helt svarte vinger.
- Dragula Drage holdt til på Dragefjellet, et høyt fjell som bestandig lå oppe i skyene. Ingen visste hvor det var. De som forsøkte å finne det, kom aldri tilbake.
- En dag, det var forresten dagen for det store midtsommerballet i blomsterenga, holdt alle fugler, dyr og insekter en stor rådslagning. De ble enige om at nå hadde det gått for langt. Det måtte bli slutt på at Dragula Drage gjorde livet nesten ulevelig på jorda.
- Tusentipptippoldemoren til Blondie meldte seg frivillig fordi hun hadde et hemmelig våpen. Da vingene hennes ble svidd svarte av Dragula, skjedde det noe med kroppen hennes også. Hele henne ble giftig.
- En natt da Dragula kom flygende, slo han seg ned like ved der tusentipptippoldemoren satt. Han sprutet ild og svidde av alt han kom over. I ly av mørket greide den lille svarte sommerfuglen å bite seg fast mellom dragetærne. Giften fra bittet var sterk. Det varte ikke lenge før Dragula ikke maktet å fly. Han styrtet ned på et fjell som heter Etna i Italia. Fra det fjellet spruter det ild den dag i dag. Noen kaller det for Dragefjellet.
- Den lille svarte sommerfuglen kom seg løs like før Dragula Drage styrtet ned i fjellet. Det sprutet så mange gnister at noen av dem brant seg fast i de svarte vingene til tusentipptippoldemoren. Slik har det seg at Blondie Bloddråpesvermer har seks ildrøde flekker på hver av de to dekkvingene. Dessuten er bakvingene helt røde.
- Flekk, flakk, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
lørdag 29. august 2020
1001 godnatthistorier - 374. Historien om Karl Karve
374. Historien om Karl Karve
- En av de første plantene som kommer opp av jorda om våren er Karl Karve, sa fru Fantasia og viste frem en liten grønn kvast etter at hun hadde satt seg ned ved siden av M.
- Karl liker å være tidlig ute. Helt fra han var en liten plante forrige sommer, har han ventet på Solfrid Sol og de varmende strålene hennes.
- Akkurat som Babben Blåveis liker Karl Karve å være tidlig ute om våren. Han stikker frem de grønne bladene sine før de andre plantene kommer og skygger. Senere på sommeren er det litt vanskelig å se ham i blomsterenga. Blomstene hans er ganske små og ikke lette å se heller når gresset vokser høyt.
- Best liker Karl Karve seg når han får vokse for seg selv. Da er han avhengig av at Bjørnar Bonde hjelper ham.
- Av en eller annen grunn er det frøene til Karl som er mest populære. Selv forstår han ikke hvorfor. Frøene er ikke pene i det hele tatt.
- Karl har snakket med mange andre planter om dette. Alle er enige om at de ikke forstår hvorfor ingen av dem blir satt pris på som den de er. Både Vera Hvete og Rita Ris er fornøyd med å være slik de er når de vokser i åkeren. Når de begynner å bli gulmodne, blir de både slått og dengt av digre maskiner slik at det ikke blir annet enn frøene tilbake.
- Hvorfor kan ikke menneskene gjøre som kua og spise alt sammen? Menneskene er noen rare skapninger, men så har de heller ikke rot slik som skikkelige planter. Hadde de hatt røtter, ville nok alt vært annerledes. Da hadde de holdt seg på plassen sin og ikke gjort så mange rare ting.
- Karl Karve er stolt av roten sin. Han sørger for å stikke den godt ned i jorda for å være sikker på å bli værende der han er. Den skal være sterk som greier å trekke ham opp av jorda. Det vet Karl, for han har levd sammen med menneskene i mange tusen år.
- Da Per Potet kom til Norge for en del hundre år siden, var det noen som fant ut at de kunne lage akevitt eller potetbrennevin av Per Potet. Per var ikke særlig begeistret over dette påfunnet. Ikke smakte det godt heller, og det smakte iallfall ikke potet.
- Karl Karve fikk idéen om at han skulle hjelpe Per for å få bedre smak på potetbrennevinet. Det angret han på senere. Riktignok syntes menneskene at smaken ble bedre, men for Karl var det bare en forferdelig opplevelse å ligge i lange tider i potetbrennevinet og vente på å bli tappet på flasker.
- Nei, da er det et helt annet liv å spire fra frø og drikke regnvann hele sommeren. Heldigvis blir frøene til Karl Karve brukt til annet også. Karl liker når han blir knadd inn i Brørs Brød og annet bakverk. Men aller best er det å stå i en solvarm bakkehelling og vinke til Solfrid Sol med blomstene sine.
Knidd, knadd, knute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?