365. Historien om Jacko Jaktedderkopp
- Hvor kommer de fra, alle godnatthistoriene du forteller, spurte M da fru Fantasia satte seg ned ved siden av henne på sengekanten.
- Den som visste det sa feen. Jeg tror bare de dukker opp helt av seg selv. Det er som å åpne et skap som har vært låst i lange tider og titte inn. Jeg blir overrasket over hvor mye rart jeg finner.
- I dag, for eksempel, traff jeg på Jacko Jaktedderkopp. Han satt i gresset og lyste med de grønne øynene sine.
- Har han grønne øyne?
- Egentlig er de ganske svarte, men de lyser grønt i mørket når du lyser på ham med lommelykt.
- Det må jeg prøve en kveld, sa M.
- Jacko er ikke så vanskelig å finne. Han holder gjerne til i gresset. Der sitter han og venter på at noe spiselig skal komme forbi. Han er helt annerledes enn Eddie Edderkopp som spinner nettet sitt innimellom trær og busker og andre steder hvor det er mulig å henge opp et nett. Eddie arbeider hver eneste dag for at nettet skal være i stand. Jacko, derimot er ganske lat. Han bare sitter og venter på at maten skal komme gående. Det gjør den som regel, enten det er en bladlus eller en liten flue.
- Jeg synes Jacko ser ganske skummel ut. Om han hadde vært like stor som meg, tror jeg at jeg ville blitt forferdelig redd.
- Jacko ser farlig ut, men han er egentlig snill og grei. Det er ingen grunn til å være redd for ham. Det er faktisk helt omvendt. Det er Jacko som har grunn til å være redd. Noe av det skumleste Jacko vet om, er Patrick Padde. Jacko fortalte meg om den gangen han var i nærkontakt med Patrick.
- Både Patrick og Jacko har det til felles at de er late. De liker å sitte og vente på at maten skal komme spaserende forbi. Det er bare det at Patrick Padde er enda latere.
- Jacko fortalte meg at han så en stor og fet flue sette seg på i gresset like ved. Der satt den og pusset på vingene sine. Hadde den visst at Jacko var i nærheten, ville den nok slått seg ned et annet sted.
- Jacko Jaktedderkopp snek seg nærmere og nærmere. Det han ikke så, var at Patrick Padde fulgte den samme fluen med øynene. Akkurat da Jacko hoppet, skjøt Patrick den lange tungen ut og fanget fluen. Da var det for sent for Jacko som landet på den klissete paddetungen. Det holdt på å gå helt galt, men han greide å sprelle seg løs i siste liten.
- Hvor det ble av fluen, visste ikke Jacko, for han så den aldri igjen.
- Jeg er glad jeg er så stor som jeg er, sa M. – Da trenger jeg ikke å være redd for noen ting.
Hun trakk dynen opp til hodet og lukket øynene.
Jekk, jack, jute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar