tirsdag 18. august 2020

1001 godnatthistorier - 363. Historien om Gisken Gråor

 

363. Historien om Gisken Gråor

-          Jeg har lurt på en ting, sa M da fru Fantasia kom inn og satt seg ned på sengekanten.

-          Hvorfor er det noen trær som holder seg grønne helt til bladene faller av om høsten? De fleste trærne, slik som Bjart Bjerk, får gule blader når det blir høst.

-          Da er det nok ikke annet å gjøre enn å hilse på Gisken Gråor, for det er nok henne du har sett. Selvsagt kan det være Svartgrim Svartor, men han holder ikke til her i nærheten.

Feen fant frem tryllestaven og drysset en akkurat passe porsjon med stjernestøv over M. Dermed var de nede ved bekken der Gisken Gråor stod sammen med andre i familien sin. Alle hadde de grønne blader. På veien ned passerte de Bjart Bjerk og Lørdis Lønn som spurte hvor de skulle.

-          Vi skal ned til Gisken Gråor, sa M som sant var.

-          Da må du spørre fra oss hvordan det kan ha seg at hun er grønn hele året. Verken Lørdis eller jeg forstår hvordan hun får det til, sa Bjart Bjerk.

 

Like etter stod M og feen og så oppover stammen til Gisken Gråor. Den var lysegrå og høyt oppe i trekronen var det ikke et eneste gult blad.

-          Hvordan får du det til, spurte M.

-          Hva da?

Gisken ristet på bladene sine. Hun forstod ingen ting.

-          Åja. Jeg glemte meg visst. Jeg skulle spørre fra Bjart Bjerk og Lørdis Lønn oppe i bakken her hvordan det kan ha seg at du holder deg grønn helt til du mister bladene dine, mens de mister all grønnfargen sin før bladene faller av.

 

-          Jeg forstår at de to der oppe blir helt gule av misunnelse, hvisket Gisken Gråor og raslet med bladene. – Men du skjønner jeg har en liten hemmelighet som jeg ikke har lyst til å fortelle så andre hører det. Er du sikker på at du kan holde på en hemmelighet?

M nikket.

-          Nå skal du høre, sa Gisken. – Jeg kjenner noen greie bakterier som holder til i jorda nede ved røttene mine.

-          Hva er bakterier for noe rart, måtte M spørre.

-          Nei, det vet jeg ikke, svarte Gisken. - De er så små at jeg ikke kan se dem, men de driver og kiler meg under røttene hver eneste dag. Om natten også. Det gjør at jeg må le for meg selv omtrent hele tiden. Alle sier at en god latter forlenger livet, og det er nok slik det har seg. Jeg ler og bladene mine holder seg unge og grønne.

-          Kan det være sant, spurte M og så opp på feen.

Fru Fantasia smilte før hun åpnet munnen.

-          Det er helt sikkert noe i det Gisken Gråor sier, men det er nok ikke så enkelt som hun tror. Kan hende du kan spørre læreren din på skolen om han eller hun vet det. Men du får nok ikke noe svar. Mamma eller pappa kan finne ut av det for deg.

-          Jeg kunne nok svare deg, men da blir det langt over sengetid, sa feen og la drømmekappen over M.

Gisk, gask, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: