370. Historien om Dag Dagpåfugløye
- I dag så jeg slik en vakker sommerfugl flagre omkring, sa M da fru Fantasia kom inn i soverommet. - Den hadde en slags øyne på vingene sine og så nesten skummel ut.
- Det kan ikke ha vært noen annen enn Dag Dagpåfugløye. Det ser nesten ut som han har lånt øynene fra fjærene til Pål Påfugl.
- Noe av det beste Dag Dagpåfugløye vet, er nektar fra tistler. Søtere og bedre nektar finnes ikke, mener Dag. Mange andre sommerfugler og insekter er enig med ham. Bare prøv selv og lukt på tistelblomstene der de vokser. Er det mange av dem, sprer de duften sin vidt omkring.
- Åke Åkertistel setter pris på sommerfuglbesøk når han somler seg til å blomstre utpå sommeren.
- Jeg bare står her rotfast hele sommeren og kommer ingen vei, sier Åke. – Det er visst min skjebne, men jeg er fornøyd likevel. Det er bare en ting å gjøre, og det er å gjøre det beste ut av sommeren her jeg står.
- Det høres fornuftig ut, sa Dag Dagpåfugløye da han slo seg ned for å ta en sup nektar.
- Akkurat det samme tenker jeg når jeg flyr omkring. Hver dag er en liten gave. Om morgenen er den pakket inn og venter bare på å bli pakket opp. Jeg vet aldri hva dagen bringer før Solvi Sol går ned. Det er så spennende å leve og oppdage nye gleder hele tiden. Akkurat nå koser jeg meg med tistelnektar. Kan jeg egentlig ha det bedre?
Åke Åkertistel nikket med blomsterhodet.
- Vi har det utrolig fint her i blomsterenga. Bedre kan vi ikke ha det, mente Åke.
- Jeg tror jeg vil spørre Dag Dagpåfugløye om noe, sa M. – Kan jeg det?
- Bare spør, du, sa feen og drysset stjernestøv over både Dag og M. – Nå kan dere forstå hverandre.
- Hvordan har du lært å fly, spurte M. – Har du lært det på skolen kanskje?
- Skole?
Dag Dagpåfugløye vibrerte med vingene.
- Jeg, skole? Hvordan kan du tro det? Hva er forresten skole for noe rart? Det har jeg aldri hørt om.
- Har du ikke hørt om skole før, sa M forbauset. – På skolen sitter vi stille sammen med mange andre og vi skal helst rekke opp hånden når vi vil si noe.
- Går det virkelig an, spurte Dag. – Det er det rareste jeg har hørt.
- Det er ikke rart i det hele tatt, sa M, - men jeg får litt vondt i baken av all sittingen, og det er så lett å tenke på andre ting. Men hvordan har du lært å fly?
- Det var så enkelt som bare det. Da jeg krøp ut av puppen, visste jeg ikke noe om noen ting. Jeg bare strakte ut vingene og forsøkte å røre på dem. Før jeg visste ordet av det, så fløy jeg. Det var da jeg fant ut at vil du gjøre noe, må du bare gjøre det. Det nytter ikke å sitte og vente på at noen skal fortelle deg hva du skal gjøre. Du aner ikke hvor fint det er å fly omkring. Alt ser helt annerledes ut fra luften.
- Men nå er jeg sulten igjen. Kjenner du den deilige duften av tistelnektar? Ha det bra!
Dermed lettet Dag Dagpåfugløye og flagret sin vei i den lette sommervinden.
Flagril, fragrel, fraglute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar