353. Historien om Charlotte Skøyte
- Jammen var det ikke is på vanndammene ute, sa fru Fantasia og børstet litt snø av drømmekappen. – Det er tydelig at Vegard Vinter ikke er langt unna.
- Jeg gleder meg til vinteren, sa M. – Da er det så mye morsomt å finne på. Bare tenk på når de første snøfnuggene kommer dalende ned. Det er så gøy å fange dem med tungen selv om det ikke er lett å få det til.
- Ikke er det lenge til jul, heller, sa feen. – I sportsbutikken gleder nesten alle seg til snø og vinter. Akkurat nå er det kveld og stengetid der. Jeg tror vi to skal ta en tur innom for å høre hva de er opptatt av akkurat nå. Det rare er at når butikkdørene låses, så våkner alt sportsutstyret til liv. De kan til og med snakke.
Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset en god porsjon stjernestøv over M. Så stod de inne i sportsbutikken. Der var det et liv uten like. Alle pratet i munnen på hverandre siden de hadde måttet være tause så lenge det var kunder innenfor dørene.
Alle joggeskoene stod og trippet borte på veggen. De visste at det ikke varte lenge nå før flesteparten av dem ville bli stuet bort og gi plass for skistøvler og vinterutstyr. De forsøkte å trøste hverandre med at det var så kaldt om vinteren at det nok var best å ligge på lager til våren. Å løpe på glatte vinterveier kunne være farlig også, var de fleste enige om.
- Jeg gleder meg til vinteren, sa Charlotte Skøyte og skrapte med skøytespissen.
- Jeg er helt enig, sa Charlie Skøyte som stod rett ved siden av henne. – Det er ikke noe som er finere enn kulde og blank, glatt skøyteis. Det aller beste er om Frode og Fredrik Frost kommer før Snart Snø. Da fryser de flott skøyteis på vannene rundt omkring. Når isen er blitt minst ti centimeter tykk, er det ikke noe bedre enn å skli av gårde på den blankeste is du kan tenke deg.
Verken Charlotte eller Charlie hadde vært ute på glattisen før. Ingen av de andre skøytene heller. Borte i skiavdelingen var det noen som hadde gått på ski ved siden av islagte vann. Så mye rart hadde det vært å se ute på skøyteisen at de ble stående lenge for å se. Å holde seg på bena var ikke lett, for når den ene skøyten ville gå til høyre, ville den andre gå samme vei siden de var vant til å stå ved siden av hverandre i butikken.
Sylleik Sykkel måtte også si noe. Han hadde syklet på glattisen før og fortalte at han lo så mye som han aldri hadde gjort, da han så hvordan skøytene strevde. Han kunne nesten ikke holde seg på hjulene.
- De fleste skøytene måtte rett som det var ut i snøen for å hvile, sa Sylleik.
- Kan det være så vanskelig å holde seg på skøytebladet, spurte Charlotte. Da tror jeg kan hende at jeg heller vil være i butikken.
- Hva er vitsen ved å være skøyte hvis du bare skal være innendørs i varmen. Det er bare å slå til hvis noen vil kjøpe deg nå før jul, sa Sylleik Sykkel. - Du aner ikke hvor mye moro du kan ha i kulda om vinteren.
- Selv vi sykler liker oss på is og snø. Vi kan bare skifte dekk, så kan vi komme frem i snøen også.
- Skøyter er jo egentlig ikke noe annet enn sko med skøytejern under.
I skøyteavdelingen visste de ikke om de skulle tro på Sylleik, men alle var spente på hva som ville skje i dagene før julaften. Drømmen for de fleste var å komme under juletreet. Alle sa at det var en vidunderlig opplevelse. Men hva skjedde etter at julepapiret var tatt av?
- Det er ingen grunn til å bekymre seg, sa Charlie til Charlotte. – Holder vi bare sammen og du går til høyre og jeg til venstre, vil alt gå bra.
Skøyt, skeit, sjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar