737. Historien om Lovise Lovbok
- En gang var jeg liten, men nå er jeg blitt alt for stor og tung, hørte jeg Lovise Lovbok si da jeg gikk forbi henne i bokhylla. Her har vi henne og søsteren hennes, sa fru Fantasia og plasserte to store røde bøker på stolen ved siden av senga til M.
- Oj, stønnet Lovise. – Så godt det var å legge seg ned. Nå veier jeg over to og en halv kilo og har over fire tusen sider. Det er alt for mye for en bok.
- Hva er det for en rar klubbe du har med deg, spurte M.
- Det er bare Klas Klubbe. Han sier ikke så mye. Det er dommeren som bruker ham for å si at retten er satt.
- Retten er satt? Hva betyr det?
- Det betyr at alle kan sette seg. Den eneste som får lov til å stå hele tiden, det er meg. Jeg står gjerne ved siden av dommeren. Akkurat hvorfor vet jeg ikke, men det er visst skikk og bruk i rettssaler.
- Dommeren sier at jeg er hans beste venn. Men jeg er nødt til å være siste utgave, for lovene forandres hvert eneste år. Første gangen jeg ble gitt ut var i 1687. Da var jeg liten og slank. Den gangen var papir dyrt, og det tok lang tid å trykke meg. Siden ble det bedre tider, og jeg la på meg. Nå er det så mange lover inne i meg at det nesten er umulig å holde styr på alt. Jeg tror ikke det er noen som vet alt som står i meg. Det er nok derfor dommeren må passe på å ha meg i nærheten. Jeg vet knapt noen bøker som inneholder så mye som meg. Det måtte være Ordrikke Ordbok. Hun kommer også i stadig nye utgaver fordi det kommer nye ord hvert eneste år.
- Det er en ting jeg er uenig i når det gjelder alle disse nye lovene som kommer. Jeg synes nemlig at en ny lov ikke bør være gyldig før den er trykket i meg. Det kan jo ikke være noen grunn til at det skal haste slik. Hvor mange misforståelser det blir på grunn av det, har jeg ikke tall på. Akkurat det skulle være ulovlig at en lov gjelder før den er trykket i meg.
- Dessverre ser det ikke ut til at jeg noen ganger kommer til å slanke meg. Tvert imot. Jeg blir tykkere hvert eneste år. Det fine med å være lovbok er at når neste utgave kommer, kan jeg brukes til mye annet. Det er ikke uten grunn at mange dommere har vært ivrige når det gjelder å presse planter og samle dem i herbarier. Det er jo nok med en eneste lovbok når planter skal presses.
- Blir det ikke tungt nok, kan dommerne sette seg på meg når de har satt seg etter at retten er satt. Jeg vet ikke hvor mange planter jeg har vært med på å presse på den måten.
- Nei, nå tøyser du, lo M. – Det der kan ikke være sant.
- Tror du meg ikke, kan du se hvor mange herbarier med pressete og tørkete planter som finnes rundt i verden. Hadde det ikke vært for oss lovbøker, ville det ikke vært så mange. Det kan jeg love deg, sa Lovise Lovbok.
- Om nettene når dommerne sover, presser vi planter alt vi kan.
- Makan til tull og tøys, sa M. – Nå vil jeg sove.
Press, prass, prute, og så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar