742. Historien om Samuel Samler
- Samuel Samler er en raring, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.
- Hvordan da, spurte M.
- Han har samlet på alt mulig og har ennå ikke gitt seg med samlingen sin. Først begynte han å samle på flaskekorker av metall. Da han hadde samlet alt som var av flaskekorker, begynte han å samle på frimerker. Etter hvert fant han ut at det var alt for mange frimerker i verden.
- Derfor begynte han med sommerfugler. Bestandig om sommeren hadde han med sommerfuglhoven sin. Det var slik han fant henne som han giftet seg med. En stor sitronsommerfugl hadde satt seg på blomsterhatten hennes. Samuel slo til med hoven sin, men Sinea Sitronsommerfugl slapp unna. Det gjorde ikke hun som hadde på seg blomsterhatten. Et halvt år senere var de gift. Hadde det ikke vært for det, ville nok Samuel fremdeles samlet på sommerfugler, men konen hans sa at han måtte slutte. Han kunne jo fange nye damer med blomsterhatter.
- Slik gikk det til at Samuel begynte å samle på lyder i stedet. Det var det ikke mange som gjorde.
- Går det an å samle på lyder, spurte M.
- Det lurte Samuel Samler på et helt år før han bestemte seg for å gjøre akkurat det. Bare tenk så utrolig mange lyder det finnes.
- Ja, sa M. – Det er jo lyder over alt. Det er nesten aldri helt stille.
- Samuel samlet ikke bare på lydene; han begynte å selge dem også. Det fine med alle lydene var at de ikke trengte så stor plass. Han hadde en liten bærbar datamaskin hvor han samlet alle lydene. Hvis han ville høre hvilken lyd bambus laget når det blåste, kunne han bare skrive bambus, og med en gang kunne han lytte til lyden.
- En dag møtte Samuel tilfeldigvis Finn Fisker som satt på brygga uten å få et eneste napp.
- Hva slags fisk fisker du etter, spurte Samuel.
- Jeg er ute etter makrell i dag, svarte Finn.
- Da her jo jeg noen lyder som jeg tok opp i fjor. Det var Margrete Makrell som fulgte etter en sildestim. Jeg har de lydene hun laget i samlingen min. Hvis du spiller av dem i vannet, vet jeg at makrellen vil komme.
- Kan det være sant?
- Ja, jeg har solgt de lydene til fiskebåter som går etter makrell. Hver gang kommer de inn med lasterommet fullt av makrell.
- Det må jeg sannelig prøve, sa Finn.
- Du trenger ikke annet enn en undervannshøyttaler, sa Samuel. – Du kan forresten kjøpe en billig av meg nå med en gang. Jeg har den med her, så du kan prøve med en gang.
Samuel Samler senket høyttaleren ned i vannet. Det varte ikke lenge før det begynte å røre på seg i sjøen.
- Nå har jeg ikke sett på maken, sa Finn Fisker og reiste seg opp. – Jeg tror sannelig vi må flytte oss.
Like etter kom makrellstimen der de hadde sittet. Hadde de ikke flyttet seg, ville de blitt skyllet på sjøen.
- Hmm, sa Finn, - jeg tror heller jeg fisker slik som jeg har gjort før. Enda bra det bare var makrell!
Sommeli, sammela, simmelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar