741. Historien om Kornelius Kork
- Kornelius Kork er en ekte kork, sa fru Fantasia og satt seg ved siden av M. – Jeg har med ham og flere til hvis du lurer på hvordan han ser ut. Det er jo så mange slags korker, men de fleste ser ut som Kornelius.
- Hei, sa Kornelius Kork. – Det skulle vel aldri være noen flasker i nærheten som jeg kan korke?
- Korke? Hvordan gjør du det. spurte M.
- Jeg bare hopper ned på flasketuten og skubber meg nedi. Så er det gjort. Da sitter jeg så hardt at jeg må ha hjelp av Kåre Korketrekker for å komme ut igjen.
- Nå lurer jeg på en ting, sa M. – Hvor var du før du ble flaskekork?
- Det skulle du vel gjerne visst, svarte Kornelius. – Svaret er enkelt. Jeg var i barken til Kverkus Korkeik. Alle ekte korker kommer fra Kverkus. Slik har det bestandig vært. Det spesielle med Kverkus er at han har kjempetykk bark. Når det har gått en ti års tid, synes han at det blir for varmt med den tykke barken der han vokser i Spania og Portugal. Da kommer det noen og hjelper ham med å ta den av. Så går det ti nye år før barken har vokst seg så tykk at den må tas av igjen.
- Selv kunne jeg gjerne holdt til på Kverkus hele tiden. Varme er ikke noe problem for meg. Da er det verre med kaldt vær. Dersom jeg først skal bli til flaskekork, vil jeg helst bli sjampanjekork. Det er det fineste som kan vederfares oss flaskekorker. Sjampanjekorkene har konkurranser hvert år om hvem som kan sprette høyest.
- Jeg vet ikke hva verdensrekorden er, men det er veldig høyt. Selv synes jeg det er litt skummelt å være sjampanjekork. Det smeller alt for høyt. Helst liker jeg å være med Finn Fisker på fisketur. Det er mye fredeligere å være en enkel fiskedupp. Fiskedupper har fra gammelt av vært laget av kork. Det er nemlig ikke mye som flyter så lett på vannet som kork.
- Når Finn Fisker fisker etter Arild Abbor, er jeg alltid med. Å ligge stille og flyte i et abbortjern er noe av det triveligste jeg vet. Hvite og gule nøkkeroser er det over alt inne ved land, og det er der Arild Abbor liker å holde seg. Jeg misunner ikke Markus Meitemark som blir satt på kroken, men alle har vi forskjellig skjebne. Noen ganger skjer det så lite at jeg rett og slett sovner, og det gjør Finn Fisker også. Siden Finn vet at han blir trett av å sitte inne på land når ingen ting skjer, pleier han å binde fiskesnøret fast i lilletåen sin. På den måten kjenner han om Arild Abbor begynner å nappe i Markus Meitemark.
- Når Arild biter på kroken, begynner jeg først å duppe litt i overflaten. Det er derfor korkdupper kalles for dupp. Plutselig svømmer han bortover med meg før jeg forsvinner under vannet. Da er det morsomt å være kork. Jeg vet ikke hvor mange fisker Finn har trukket opp på grunn av meg, men det er mange. Siden blir jeg lagt pent ned i fiskevesken sammen med alt det andre fiskeutstyret. Om natten drømmer jeg gjerne om det som har hendt i løpet av dagen
- Som regel varer det ikke lenge før jeg på ny blir med Finn Fisker på fisketur.
Kirk, kork, karkelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar