Groundhandling on the dam

https://youtu.be/wSO2MzkqHZ8

1001 godnatthistorier - 30. Historien om Lotte Loppe

30. Historien om Lotte Loppe

-          Hva er det som hopper og spretter på dyna, undret M. – Den er knøttliten og likevel kan den hoppe kjempehøyt.

-           

Hun slapp å undre seg lenge, for der satt fru Fantasia på sengekanten. Som vanlig.

-          Det er jo Lotte Loppe, sa feen. - Nå skal vi se hva vi kan gjøre.

-           

Hun drysset stjernestøv over M. Vips var M enda mindre enn Lotte Loppe.

Og enda bedre! M forstod hva Lotte sa når hun snakket.

-          Vil du bli med meg, spurte Lotte Loppe.  - Jeg har det travelt nå, så du må hoppe opp på ryggen min med en gang.

-           

M krabbet opp på ett av de lange bakbena og klamret seg fast til ryggen og av gårde bar det. Med hopp og sprett som M aldri hadde kjent maken til.

-          Vi skal på besøk til Kjell Kjøttmeis og ungene hennes i hagen til fru Fisfin.

-           

-          Fru Fisfin. Henne husker jeg. Det var hun som så så rar ut.

-           

-          Det stemmer, sa Lotte Loppe. Av og til hopper jeg opp i håret hennes og biter henne i nakken. Da skriker hun opp med den fisfine stemmen sin så jeg får vondt i ørene.

-           

-          Hva er nå dette for noe. Det kan vel aldri være en loooppe, sier fru Fisfin.

-           

-          Da ler jeg for meg selv og kryper opp i håret hennes slik at hun ikke finner meg.

-          Der gjemmer jeg meg til det er trygt å komme frem. Men nå glemmer jeg meg helt bort. Vi skal besøke Kjell Kjøttmeis. Hold deg fast, så hopper vi.

-           

Hagen til fru Fisfin er velstelt og fin. Her er det ikke et eneste gresstrå som ikke ligger pent på plass. En gartner kommer annenhver dag og steller i hagen. Det er han som har laget og malt den fine fuglekassen som står på en stolpe litt nedenfor huset hvor fru Fisfin bor.

-          Se godt etter nå, sa Lotte. Så vil du se at gartneren har laget et bittelite hus til meg også like til høyre for døra. Vi hopper opp og ser om det er noen hjemme.

-           

Det var det rareste M noen gang hadde sett. På gulvet inne i den lille loppekassa satt det mange lopper og drakk rød saft. Det så ut som de hadde et festlig lag sammen.

-          De har nok vært på besøk hos Kjell Kjøttmeis, sa Lotte. – Det er de fem barna mine som er blitt så store at de kan greie seg selv.

-           

-          Hva er det røde de har på flaskene, spurte M.

-           

-          Det er fugleblod, sa Lotte. – De har vært inne i fjærene til kjøttmeisene og fylt opp flaskene sine. Nå skal vi to ta en tur og gjøre det samme. Kan du ta med deg den tomflasken som står der borte i kroken, så går vi på besøk.

-           

-          Men er det ikke farlig, spurte M. De liker det sikkert ikke?

-           

-          Pytt, sa Lotte Loppe. – Jeg har vært der mange ganger før. Det har gått bra hver eneste gang.

-           

Inne i fuglekassen var det trangt om plassen. Ungene skubbet til hverandre, og det var ganske lett for Lotte Loppe og M og komme seg usett ned.

Plutselig ble det mørkt. Det var Kjell Kjøttmeis som stakk hodet inn i hullet høyt der oppe og kom med masse deilige bladlus i nebbet. Da nebbet var tomt, skjedde det forferdelige. Han fikk øye på Lotte Loppe.

-          Der er du, din skurk, pep han. – Endelig fikk jeg tak i deg som har plaget ungene mine og bitt dem alle steder.

-           

Dermed tok han Lotte Loppe i nakken. Heldigvis greide M å hoppe av og gjemme seg i nakkefjærene til Kjell. Hun så ikke mer til Lotte, for hun havnet i magen til Kjell Kjøttmeis. Han fløy deretter bort til fuglebrettet utenfor vinduet til fru Fisfin. Her greide M å hoppe av og gjemme seg under en haug med solsikkefrø.

Hun hørte vingeslag og så var Kjell Kjøttmeis borte. M gned seg i øynene. Da hun åpnet dem, satt hun i sengen hjemme ved siden av fru Fantasia.

-          Jeg må ha drømt, sa hun til feen.

-           

-          Nei, sa feen, - men nå er det tid for å drømme.

-           

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 29. Historien om Lars Løvetann

29. Historien om Lars Løvetann

-          For lenge, lenge siden var det en liten gutt som bodde ute på landet, begynte fru Fantasia.

-           

-          Han het Lars. Om våren likte han å gå i løvetannenga med en kjepp og slå hodet av alle løvetannblomstene. Blomstene kom til meg for å klage. Hvordan skulle de leve når Lars hver morgen når de åpnet seg mot sola, slo hodet av dem?

-           

-          Jeg bestemte meg for å straffe Lars. Da han kom ut om morgenen, svingte jeg tryllestaven over ham og han ble forvandlet til en liten pusling ikke større enn en maur.

-           

-          Der stod han dypt nede i løvetannenga og så blomstene høyt der oppe røre på seg i vinden. Han visste ikke sin arme råd. Heldigvis hadde jeg sørget for at han kunne forstå språket til alle insektene og dyrene som rørte seg ute i enga.

-           

-          På et strå satt en gresshoppe og tittet ned på Lars. - Hvem er du, spurte Goggen Gresshoppe.

-          Lars svarte at han het Lars Løvetann og at han hadde gått seg bort i blomsterenga og ikke visste hva han skulle gjøre.

-           

-          Vet du ikke ha du skal gjøre, spurte Goggen. - Her kan du hoppe rundt og ha det fint. Mat finner du over alt. Rett her borte holder fetteren min til. Akkurat nå spiller han fiolin. Bare hør etter. Legg deg ned i gresset og lytt til konserten hans.

-          Men jeg vil hjem, sa Lars.

-           

-          Hjem? Hvor er det? Her er jo hjem over alt, svarte Goggen. – Vi har alt vi trenger her.

-           

Akkurat da tok det til å dundre i bakken. Lars mistet balansen og falt.

-          Hva er det, ropte han, - Er det jordskjelv?

-           

-          Ikke vær redd. Det er bare Markus Meitemark som går forbi. Der rett under deg. Det er ikke farlig i det hele tatt. Men der borte er det noen som skal hjem. Goggen Gresshoppe pekte på to maur som stod og pratet sammen. Du kan bli med dem.

Det var skogsmaur og de var på vei tilbake til maurtuen med noe sukkersaft som de hadde fått fra bladlus.

-          Bare bli med oss hjem, sa de. – Om du vil, kan du sikkert bli boende hos oss.

-           

Det var ikke langt å gå, men maurene sprang så fort bortover stien at Lars måtte spørre om å få sitte å ryggen til en av dem.

Inne i maurtuen var det mørkt. Og forferdelig travelt. Maur sprang over alt og skubbet borti Lars. Dessuten så luktet det sterkt av maursyre. Stadig vekk var det maur som stoppet og kilte Lars med følehornene. Når de i tillegg kom trekkende på svære tømmerstokker som dunket borti alt mulig, syntes Lars det ble for mye. Han kom seg ut i lyset så fort han kunne. Der stod Goggen Gresshoppe og så spørrende på ham.

-          Fant du ikke hjem, spurte han.

-           

-          Nei, svarte Lars. – Men kan du hjelpe meg opp på den løvetannen der? Da kan jeg kanskje se hjem.

-           

Goggen slo et lite slag med vingene og vips! Der satt Lars midt oppe i løvetannblomsten sammen med Birgit Bie.

-          Kan du hjelpe meg med å finne veien hjem, spurte Lars.

-           

-          Ikke noe problem, sa Birgit. – Jeg skal hjem nå om et øyeblikk. Skal bare finne litt mer bibrød, sa hun og pusset seg med bakbena.

-           

Der var det to store oransje klumper. Lars så at hele kroppen til Birgit var dekket av et tynt lag med blomsterstøv.

-          Sett dag på ryggen min, så drar vi nå.

-           

Birgit begynte å slå med vingene og summet som et propellfly. Opp i lufta bar det. Hun tok noen runder for å orientere seg og så satte hun kursen rett over løvetannenga. Langt borte fikk Lars øye på noe som så ut som små hus ved siden av hverandre.

-          Er det du som bor i de fine husene der borte, spurte han.

-           

-          Ikke i alle sammen, svarte Birgit da de nærmet seg. – Hold deg fast, for nå lander vi.

-          Bli med inn nå, sa Birgit. – Du er sikkert sulten. Her har vi bibrød i massevis og honning også hvis du har lyst på det.

-           

Hun viste Per på en tavle som hang der inne. Øverst var det honning. Lenger ned var det bibrød og så massevis av larver som skulle bli nye bier.

-          Der er forresten dronningen vår, sa Birgit. – Det er hun som bestemmer her inne. Hun har fått en gul prikk på ryggen for at vi lettere skal finne henne i bivrimmelen.

Inne i bikuben var det mat i massevis, så Lars Løvetann led ingen nød. Men det var liksom ikke helt hjemme likevel. Det var travle bier over alt, og de pratet og brummet hele tiden. Det var ikke fred å få, heller ikke om natten. Da summet de med vingene for å tørke nektaren de hadde hentet om dagen slik at den ble til honning. Etter noen dager var Lars så susete i hodet at han ba Birgit om å fly ham ut.

-          Ikke noe problem, sa Birgit. – Bare sett deg på ryggen min. Der har vi forresten Nelson Neslesommerfugl. Kanskje han kan hjelpe det?

Nelson sa at han kunne hjelpe Lars med å finne hjem. Endelig var det fred å få. Nelson Neslesommerfugl fløy nesten uten en lyd. Langt der borte kunne Lars se hvor han bodde og hvor hjem var.

-          Sett meg ned på den løvetannen der borte. Den med ett frø på, sa han. Der kan jeg vente på Sølvi Sønnavind. Hun kan blåse meg hjem.

Der satt Lars Løvetann og ventet. Utpå ettermiddagen kom Sølvi. Lars tok godt tak i frøet og Sølvi Sønnavind tok tak i skjermen og blåste ham helt hjem.

-          Hjemme ventet jeg på ham med tryllestaven. Da han hadde landet, drysset jeg stjernestøv over ham slik at han ble stor igjen. Etter den dagen gikk han aldri ned i løvetannenga og slo hodet av blomstene.

-           

Blås, bles, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?