11. Historien om Teittil Tyttebær
Høsten var for alvor kommet med høy blå himmel og kalde
vinder fra nord.
Det var allerede mørkt ute da M trakk dyna opp til haken og
fikk øye på fru Fantasia.
-
I dag skal jeg fortelle deg om Teittil, Teittil
Tyttebær.
-
Går det an å hete Teittil, måtte M spørre.
-
Selvsagt går det an, svarte feen. I
godnatthistoriene er alt mulig. Visste du ikke det?
-
Mm, sa M.
-
Teittil er en blid liten kar, rund og rød, men
samtidig er han veldig sur. Han er glad og sur på samme tid. Akkurat som glasur
på kake som er laget av melis.
-
Teittil blir rød om høsten. På våren ser han
helt annerledes ut. Da er han en liten hvit blomst.
-
Om våren får han besøk av Morten Maur som helt
sikkert er ute på bærtur for å finne søt nektar eller noe annet han kan spise.
-
Du tror kanskje at det må være kjedelig å være
Teittil Tyttebær og sitte på samme plassen hele sommeren, men det er utrolig
mye som hender i tyttebærskogen. Nå skal du bare høre.
-
Om vinteren når det er snø, får han besøk av
Erik Elg. Erik liker å kalle seg skogens konge, men det er det ingen andre som
bryr seg om. De synes han er innbilsk og stor på det. Stor er han, iallfall,
når han går mellom trærne, napper til seg en munnfull furukvist eller to.
-
Bjørnar Bonde som eier skogen, er ikke like glad
for at Egil spiser av furutrærne hans. Det er derfor han går på elgjakt hver
høst. Da er det ikke trivelig å være Egil Elg. Men om vinteren kan Egil være
trygg. Da er det verre for Teittil Tyttebær under snøen. Egil ser ikke hvor han
tråkker. Heldigvis går det bra for Teittil.
-
Sommeren er en deilig tid i tyttebærskogen. Det
veksler mellom sol og regn, men mest sol synes Teittil. Morten Maur og familien
hans kommer stadig forbi og forteller nytt fra den store verden. Den som kunne
ha vært med Morten, tenker Teittil rett som det er. Men det er jo mye tryggere
å sitte der hvor jeg sitter sammen med de andre tyttebærene. Jeg er så sur at
nesten ingen vil spise meg.
-
En dag hendte det noe forferdelig spennende. Da
var Teittil glad for at han satt trygt sammen med de andre tyttebærene. En
hoggorm kom glidende forbi.
-
Den slo seg til ro rett ved siden av Teittil
Tyttebær. Da var Teittil glad for at han var den han var, et surt lite
tyttebær. Likevel ble han redd.
-
Hoggormer ser ganske skumle ut.
-
Rett som er, kommer en lang kløftet tunge ut av
munnen. Denne gangen hadde Hans Hoggorm fått øye på Simen Skogmus. Simen hadde
funnet noen konglefrø og var lykkelig opptatt med å spise. Av og til tittet han
seg omkring, men la ikke merke til Hans Hoggorm.
-
Plutselig var det for sent. Hodet til Hans skjøt
frem og jafs! Der hogg han tak i Simen. Teittil måtte snu seg bort og se en
annen vei så redd ble han. Da han torde vri på hodet, så han Simen forsvinne
inn i gapet til Hans Hoggorm.
-
Ikke rart at alle i tyttebærskogen pratet om
dette i lang tid. Teittil glemte helt at det var andre farer som truet selv om
han var liten og sur.
-
Sommeren gikk mot slutten. Løvet på bjerketrærne
begynte å bli gulgrønt. Teittil og alle de andre tyttebærene rundt omkring var
nå modne og røde.
-
Teittil Tyttebær lurte veldig på hva som ville
skje nå. Han trengte ikke å vente lenge. En kjølig høstmorgen hørte han at det
knaket i kvist ikke langt unna. Kan det være Erik Elg, undret han seg. Det var
det ikke denne gangen. Det var Bjørnar Bonde og barna hans som var på bærtur.
Det forstod Teittil først da Bjørnar satte ned en bærplukker like ved siden av
ham.
-
Teittil hadde aldri sett en bærplukker før.
Denne var nesten full av tyttebær.
-
Alle tyttebærene som lå der, var forferdelig
redde. Hva ville skje med dem? Visste Teittil hva dette var for noe? Alle hadde
hatt det trygt og godt i tyttebærskogen. Det eneste å være redd for var Erik
Elg når han trampet omkring med hodet i været.
-
Før Teittil Tyttebær visste hva som var skjedd,
lå han sammen med de andre tyttebærene. Litt etter ble han helt opp i en stor
bøtte.
-
Det var ikke noe trivelig i det hele tatt. Det
skumpet og ristet da de ble båret gjennom skogen. Teitill kunne ikke se noen
ting for han lå langt nede i bøtta.
-
Det neste han visste, var at han, sammen med
mange andre tyttebær, ble helt opp i en bolle. En maskin begynte å bråke så
Teittil måtte holde seg for ørne. Så ble han rørt rundt i full fart. Det gjorde
forferdelig vondt. Da lyden stoppet, kunne han ikke kjenne seg selv igjen. Han
som hadde vært rund og pen, var nå klemt nesten flat.
-
Det neste var at han ble helt opp i glass sammen
med mange andre tyttebær. Alle var like redde, men hva kunne de gjøre?
-
Deretter ble glassene løftet opp og satt inn i
et mørkt skap. Så ble alt stille. Lenge. Veldig lenge. Teittil og de andre
tyttebærene kunne ikke gjøre noen ting. Men de pratet om den fine tiden de
hadde hatt sammen før Bjørnar Bonde trampet inn i tyttebærskogen med
bærplukkeren.
-
Teittil visste ikke hvor lenge han hadde vært i
glasset da det en dag ble tatt ut og satt på kjøkkenbordet. Med skje ble han
fisket opp og lagt i en skål.
-
Noe så skummelt! Han så seg rundt. Rundt omkring
var det mange hvite tallerkener. Alle tallerkenene stod på et bord som var
dekket av en hvit duk.
-
Rundt bordet satt Bjørnar Bonde og familien hans
sammen med flere store gryter. Før Teittil visste ordet av det, hadde han
havnet på en tallerken sammen med mange andre.
-
Her var både Per Potet, Gunnar Gulrot og Kjartan
Kjøttkake. De rakk så vidt å prate litt sammen før kniven og gaffelen snudde
opp ned på alt.
-
Teittil ble skikkelig sur nå. Da kniven skar ham
i to, sprakk han, så sint ble han. Han sprutet rød saft utover duken og den
hvite skjorten til Bjørnar Bonde.
-
Spritt, spratt, sprute, så var den historien
ute.
-
God natt til deg, M, sa feen.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar