19. Historien om Harald Hammer
-
Hvem er det som bråker slik og sier bang, bang
hele tiden, spurte M da fru Fantasia igjen satt på sengekanten.
-
-
Det er Harald Hammer, svarte feen.
-
-
Han holder på med å slå inn spiker borte hos
Gundersen. Gundersen skal bygge ny terrasse utenfor huset sitt.
-
-
Vent litt nå, så skal jeg sette på deg et par
lyseblå alvevinger. Da kan vi fly bort og se.
-
Fru Fantasia tok frem tryllestaven og slo to ganger lett på
ryggen til M. M merket at det begynte å klø litt, og da hun snudde seg så hun
et par nydelige alvevinger. Akkurat slike som Fru Fantasia hadde.
-
Men, men. Jeg ser da ikke slik ut?
-
-
Nå gjør du det, sa feen. – Kom så flyr vi bort
og titter på hva Gundersen holder på med.
-
-
Hvordan kan jeg fly, spurte M. - Jeg har aldri
gjort det før.
-
-
Bare se på meg. Du holder bare armene ut til
siden og så vinker du med hendene. Så lett er det.
-
Åja, sa M og gjorde som feen sa.
-
-
Nå flyr vi bort og setter oss på taket til
Gundersen. Vips, så fløy de så lett som bare det.
-
Nede på terrassen holdt Gundersen på å snekre.
-
Nå skal vi høre hva de snakker om der nede. For
nå har du ikke bare alvevinger. Du har alvehørsel også. Vær helt stille.
-
-
Au, Au! Vær forsiktig nå, sa en spiss og syltynn
stemme. Det var Sølvi Spiker som snakket.
-
-
Ikke slå så hardt, da, Harald Hammer. – Det gjør
så skrekkelig vondt. Og så midt på hodet mitt også. Du kan da være litt mer
forsiktig!
-
-
Men hva skal jeg gjøre? Gundersen er så sterk.
-
Harald var fortvilet. Ikke ville han slå Sølvi i hodet. Ikke
maktet han å vri seg ut av hånden til Gundersen. Endelig la Gundersen fra seg
Harald Hammer. Han måtte sage til en del terrassebord og gikk bort til Syver
Sag.
Mens Syver sagde, fløy fra Fantasia og M ned til Harald
Hammer og Sølvi spiker.
-
Dere må hjelpe meg, tryglet Sølvi, - Jeg har så
vondt i hodet. Jeg tror ikke jeg greier dette mer.
-
-
Jeg får også vondt i hammerhodet mitt, sa
Harald. Dessuten må jeg streve for å holde meg fast i skaftet. Og Gundersen er
knapt kommet halvveis med terrassen.
-
-
Jeg skal se hva jeg kan gjøre, sa feen. – Kom,
M, så flyr vi bort til Gundersen.
-
Men først drysset hun litt stjernestøv over Harald Hammer og
Sølvi Spiker.
Gundersen lå på kne sammen med Syver Sag og sagde. Da han
reiste seg, var fru Fantasia der med tryllestaven og ristet den over hodet til
Gundersen så luften ble full av stjernestøv.
Han begynte å spikre igjen, men nå var han ikke like
treffsikker som før. Noen ganger traff han ikke Sølvi midt på hodet, og hun ble
slått skjev. Det gjorde det ikke bedre at Harald Hammer rett som det var vred
seg i hånden hans. Og plutselig bommet han helt og traff tommelfingeren. Det
gjorde skikkelig vondt. Neglen ble blå med en gang.
Gundersen rettet ryggen og gjespet.
-
Jeg tror jammen jeg er søvnig. Jeg greier jo
ikke å treffe spikeren på hodet lenger. Kanskje det er tid for å legge seg?
Resten av terrassen kan jeg jo gjøre ferdig i morgen. Ja, sannelig tror jeg det
er sengetid. Hammer, spiker og sag lar jeg bare ligge.
-
Et nytt stort gjesp så kjeven nesten gikk av ledd, så var
Gundersen forsvunnet inn. Litt etter ble det mørkt i huset.
-
Akkurat som jeg ville, sa feen. – Nå skal vi se.
Bli med meg.
-
Sammen fløy de over terrassen.
-
Nå skal du se. Jeg drysser stjernestøv over alt
slik at Harald Hammer, Sølvi Spiker og Syver Sag kan arbeide selv. Vi setter
oss på taket og ser på.
-
Ikke lenge etter var alt arbeidet unnagjort.
Alle var fornøyd, bortsett fra Gundersen. Han lå og sov med
blå tommeltott. Feen tok M i hånden og sammen fløy de tilbake til sengen. To
lette slag med tryllestaven. Så var vingene borte, og hun så helt vanlig ut.
-
Kan jeg ikke få slike vinger en annen kveld,
spurte M.
-
Feen svarte ikke.
Titt, tott, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar