14. Historien om Bertil Bever
Regnet plasket ned. M lå i sengen og hørte vinden ruske i
trærne. Derfor la hun ikke merke til at fru Fantasia kom.
-
Slikt vær liker Bertil Bever, sa feen.
-
-
Bertil Bever? Hvem er det, spurte M.
-
-
Du kan jo gjette. Han har fire ben.
-
-
Da må det være et dyr. Alle dyr har fire ben.
-
-
Han har store og skarpe tenner.
-
-
Veldig store tenner? Stakkars Bertil hvis han
skal til tannlegen og bore i de tennene.
-
-
Nå trenger ikke Bertil å gå til tannlegen for
tennene slites så fort at det ikke er nødvendig. Samtidig så vokser tennene
hele tiden mens han gnager.
-
-
Nei, jeg vet ikke hvem Bertil Bever er, sa M.
-
-
Om natten er han ofte ute i skogen og hugger
trær.
-
Åja, sa M. - Da vet jeg hvem det er og hva han
driver med. Kan han virkelig gnage seg gjennom store trær?
-
-
Det kan han. Best liker han å svømme. Han har beverhytte like i
vannkanten.
-
Bor han i hytte?
-
-
Ja, men ikke en ordentlig hytte. Han rasker
sammen trær og kvist og legger i en svær haug like ved et vann eller en bekk.
Inngangen til hytta er under vann slik at ingen andre dyr kan komme inn. Selve
hyttegulvet ligger over vann. Der inne har han det varmt og tørt sammen med
familien sin.
-
-
Så var det en vårdag i skogen. Syver Svarttrost satt
på den andre siden av vannet og sang slik bare svarttroster kan synge.
-
Med ett sluttet Syver å synge. Bertil Bever så
opp fra arbeidet han holdt på med, et lite ospetre. Hvem var det han så på den
andre siden av vannet om det ikke var Ulf Ulv som lusket omkring? Nå fikk
Bertil det travelt. Han humpet seg ned til vannbredden. Vel ute klasket han den
flate halen i vannet. Det smalt så det ljomet i skogen. Ulf Ulv stoppet og fikk
øye på Bertil før han dukket. Berte Bever fikk det også travelt. Hun arbeidet
lenger inne i skogen. Ikke langt fra der Ulf var. Det var med nød og neppe hun
rakk frem og fikk kastet seg ut og la på svøm. Ulf var bare noen få meter fra
henne.
-
Snart var hun inne i hytta sammen med Bertil og
fire beverunger. Men Ulf Ulv var sulten. Ikke bare han, men alle ulvungene som
lå i hiet under en granrot.
-
Bertil, Berte og ungene satt helt musestille
inne i hytta. Så hørte de noen krafse på taket. Det måtte være Ulf Ulv. Bertil
visste ikke hva han skal gjøre nå. Kom Ulf inn gjennom taket, hadde de ikke noe
sted å bo.
-
-
Da fikk Bertil en idé. Kanskje Ottar Oter ville
hjelpe? Ottar og Bertil var gode venner. Bertil likte best å spise barken på
ospetrærne han felte. Ottar spiste mest fisk. Når Ottar ville ha mere fisk i
bekkene rundt omkring, ba han Bertil lage en demning eller tre. I disse dammene
samlet fisken seg og gjorde det lettere for Ottar å finne mat.
-
-
Jo, Bertil bestemte seg for å svømme ut og be
Ottar hjelpe.
-
Han fant Ottar Oter mens han lekte med den
største oterungen, Odd. Det trivelige med Ottar var at han alltid var blid og
elsket å gjøre ting som var morsomme. Når han nå fikk anledning til å gjøre Ulf
Ulv et pek, lot han ikke sjansen gå fra seg.
-
Ottar dukket og kom opp like ved beverhytta der
Ulf var opptatt med å grave seg gjennom taket. Han krabbet opp på land og
begynte å hoppe bortover mens han laget lyder. Ulf stoppet å grave da han
skjønte at nå var det mulig å få tak i en saftig oterstek.
-
Så løp de. Ottar først. Ulf etter. Det Ulf ikke
visste, var at Ottar hadde en plan. Ottar var lommekjent langs vannbredden. Det
var ikke Ulf. Ottar visste om et sted med hengemyr. Det var dit han løp med Ulf
etter seg. Selv spratt Ottar lett over. Det gjorde ikke Ulf. Han plumpet nedi
og greide ikke å komme opp.
-
Først da Ottar dukket ned og bet Ulf i halen,
greide Ulf å dra seg opp. Da var Ulf Ulv helt utslitt og gjennomvåt. Frøs
gjorde han også. I full fart løp han inn i skogen for å bli varm etter det
kalde badet.
-
Da ble det litt moro i dag også, tenkte Ottar Oter
for seg selv, mens han gjorde piruetter under vann.
-
Snipp, snapp, otersnute, da er den historien
ute.
-
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar