onsdag 10. juli 2019

1001 godnatthistorier - 13. Historien om Hugo Humle


13. Historien om Hugo Humle
Da M lå i sengen en kveld, hørte hun noe som summet og brummet bak gardinet i vinduet. Hun så opp og der satt fru Fantasia igjen.
-          Du som vet nesten alt, spurte M. – Hvem er det som lager den skumle lyden?
-          Det er jo Hugo Humle, svarte feen. – Den brummelyden er det bare han som kan lage.
-          Hugo Humle? Hvordan ser han ut?
-          Ta en titt selv.
-          Oj! Han var stor, sa M. Og så mye hår han har på kroppen!
-          - Ja, han har en skikkelig pels. Det er derfor han er ute og flyr når det er ganske kjølig også. Men selv om han har tykke pels, liker han at det er godt og varmt. Han trives best i sola. Når det er en kald morgen, må han varme opp ved å bruke vingene før han flyr ut fra humlebolet.

-          Det er der Hugo Humle ble født en dag utpå sommeren. Hugo er en drone, en hannhumle. Tidlig på våren er det bare dronninghumler. De flyr rundt omkring og leter et sted hvor de kan bygge et lite humlebol. Da lager de noen små kuler som dette, legger ett egg i hver kule. Så må dronningen finne pollen og nektar slik at de små larvene som kommer ut av eggene, kan vokse seg store. Først på våren er arbeiderhumlene som kommer ut ganske små. Det er ikke lett for dronningen å finne mat til alle sammen. Alle arbeiderhumlene er jenter, og alle sammen har brodd og kan stikke. Akkurat som dronningen. Hun kan stikke hun også. Men humler stikker bare hvis man tråkker i bolet eller klemmer dem.
-          Hugo Humle er gutt og har ikke brodd. Men det er ikke lett å se for andre enn humler.
-          Noen mener at humler ikke skulle kunne fly. De har stor kropp og små vinger.

-          Det spesielle med vingene til humler og mange andre insekter som fluer og veps, er at vingene har årer. Det er de små stripene du ser på vingene hvis du ser godt etter. Det er disse tykke årene som gjør at vingene blir stive slik at humlene kan fly.
-          Nå skal jeg fortelle deg hva Hugo gjorde sist sommer. Eller rettere sagt hva han ikke gjorde, for Hugo er lat. Veldig lat.
-          Noen dager etter at han kom ut av egget, var han en liten larve.
-          Alle de voksne søstrene til Hugo passet på ham og ga ham mat. Nektar og pollen eller blomsterstøv som var det beste Hugo visste. Søstrene skjemte ham rent bort helt til Hugo fant ut at nå var det på tide å bli voksen. Han laget seg en puppe helt for seg selv hvor han bodde noen uker.

-          En dag hendte det noe virkelig farlig. Vigdis Veps kom flygende inn i humlebolet. Heldigvis for Hugo hadde søstrene hans tettet igjen cellen han lå i slik at Vigdis ikke så ham.

-          Vigdis Veps hadde fått med seg flere andre av søstrene sine fra jordvepsebolet og røvet mange larver.
-          Dette fikk Hugo Humle først høre om da han kom ut av puppen og varmet seg opp ved å summe med vingene før den første flyturen. Før han fløy, hadde han lært at han skulle holde seg unna vepsefamilien. De ser jo også ganske skumle ut.

-          Nå fulgte mange glade dager. Siden Hugo Humle var gutt, trengte han nesten ikke å arbeide. Var han sulten og ikke fant nok nektar selv, fløy han bare tilbake til humlebolet og forsynte seg. Søstrene hans arbeidet og arbeidet, mens Hugo levde i sus og dus der han fløy fra blomst til blomst og suget i seg nektar. Det beste han visste var nektar fra rødkløver.



-          Hugo Humle hadde en lang snabel slik at han rakk helt ned i bunnen av blomstene der alle godsakene var. Han koste seg nesten glugg i hjel. Rett som det var, traff han på andre som var ute i samme ærend. Gullet Gullveps, for eksempel.

- Hugo hadde aldri sett noen så vakker som henne. Han ble nesten forelsket, men Gullet brydde seg ikke om ham. Når Hugo kom for nær, slo hun bare med vingene og var borte. Det samme gjorde alle sommerfuglene.
- Hugo hadde aldri hatt det så fint. Dette var noe helt annet enn å være larve. Det var sikkert. Selv om høsten nærmet seg, var det sol og varmt nesten hver eneste dag. Og så godt det luktet av alle blomstene!
- Men en dag kjente han en duft han aldri hadde kjent før. Han stoppet opp i luften og snuste. Hvor kom den duften fra? Var det sjasmin, mon tro? Eller liljekonvall? Hugo hadde ikke sett verken sjasmin eller liljekonvall for de var blomstret av før han krøp ut av egget. Han hadde bare hørt av søstrene sine hvor godt de luktet.



-          Hadde Hugo Humle visst bedre, hadde han forstått at det var mammaen til M som hadde brukt litt parfyme.
-          Dermed rotet han seg inn på soverommet til M og fant ikke veien ut.
-          Jeg tror vi må hjelpe ham litt, sa feen. – Kan du åpne vinduet litt mer slik at han kan komme ut.
M spratt ut av sengen og åpnet vinduet helt. Hugo Humle nølte litt før han tok til vingene.
-          Jeg syntes han brummet et lite takk før han forsvant, syntes ikke du også, M?
-          Jo, svarte M da hun la seg ned på hodeputen og sovnet.
-      Surr, sarr, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: