21. Historien om Tor Tordivel
-
Hva er det for en bille som kryper på dynen min,
sa M.
-
Fru Fantasia la fingeren på
munnen til M
-
Ikke snakk så høyt. Mamma eller pappa kan komme.
Nå skal jeg fortelle deg om skogtordivelen. Han heter forresten Tor Tordivel.
-
-
Det var et fint navn.
-
-
Så er også Tor en fin bille. Han glinser i
blåsvart. Enda finere farger har han under.
-
Tor er råsterk. Dersom du trykker ham ned,
greier han likevel å gå. Jeg tror nesten det ikke er noen biller som er så
sterke som Tor.
-
-
Tor har en fetter som er litt større enn ham
selv, Gunder Gullbasse. Men de treffes ikke så mye. Gunder liker å fly rundt
fra blomst til blomst, mens Tor trives best på bakken. Ingen av dem er særlig
opptatt av hvordan de ser ut, men spesielt Gunder er lett å legge merke til.
Han heter ikke gullbasse for ingen ting.
-
Tor og Tora Tordivel er travelt opptatt det
meste av sommeren. Noen er glad i jordbær som Sindre Skogsnile. Tor og Tora kan
spise det meste, men det de liker best, er møkk.
-
-
Møkk! Du mener bæsj?
-
-
Ja, svarte feen. - Møkk er det beste de vet. De
spiser ikke så mye selv, men tordivellarvene spiser møkk.
-
-
Tor er aldri så lykkelig som når han finner en
stor sauelort i skogen. Da roper han på Tora og sammen graver de et dypt hull
like ved. Ned i hullet trekker de all den møkka de får plass til. Så legger
Tora et egg eller tre før de tetter igjen hullet med jord. Der nede lever
tordivellarvene hele sommeren og hele vinteren. På forsommeren kommer de ut, og
da er de tordivler.
-
-
Etter en måneds tid med travelt arbeid, tenkte
Tor at han ville reise på ferie. Men hvor var spørsmålet. Selv om han hadde
fløyet mye rundt, hadde han ikke hatt tid til å se seg om. Han hadde stort sett
lett etter sauemøkk og annen møkk. Men å ta ferie på en stor kukake var han
ikke mye lysten på.
-
Han var sikker på at det måtte finnes andre
steder. Av Gunder Gullbasse fikk han vite at det var en liten øy ikke langt
unna. Der var det massevis av blomster i alle farger fulle av både nektar og
blomsterstøv. Gunder visste ikke om et bedre sted å reise på ferie i hele
verden.
-
På øya var det en kjempestor blomstereng som de
hadde nesten helt for seg selv. Det var ingen bier der og heller ikke så mange
andre insekter. Det eneste var at det var en liten koloni med flaggermus som
holdt til i en hule nederst til venstre på øya. Om Tor bare fløy om dagen, var
de ikke noe å bry seg om.
-
-
En tidlig morgen før det var helt lyst fløy de
over til øya.
-
Tor var virkelig glad for at han hadde blitt med
Gunder Gullbasse. Nesten over alt var det blomster. Ville han ta seg et bad,
var sjøen like ved. Sammen fløy de rundt fra blomst til blomst og hadde gode
dager. Det gikk noen sauer og kuer rundt og beitet, men han savnet ikke møkka
deres en eneste dag.
-
Når kvelden kom, var begge to gode og mette. Kan
hende var det sjøluften som gjorde at Tor sovnet så tidlig, men det kunne godt
være at han ble søvnig av all den gode maten. Det samme kunne det være. Tor og
Gunder koste seg glugg i hjel.
-
-
Ble de lei av å være i blomsterenga, fløy de
bare høyere opp nærmere skogkanten hvor det var andre blomster.
-
Slik gikk dagene i sus og dus sammen med
blomsterfluer og andre insekter som trivdes i blomsterengene. Spesielt
blomsterfluene kunne ikke Tor Tordivel annet enn å beundre. Hvordan kunne de
fly slik? Som lyn skvatt de frem og tilbake før de stod helt stille i luften.
Tord prøvde det samme selv, men det var helt umulig å få til.
-
Hvordan fikk de det til? Tor spurte, men ingen
av blomsterfluene kunne gi gode svar. Vi bare gjør slik, sa de når de en
sjelden gang slo seg til ro på en blomst lenge nok til at Tor kunne spørre.
-
Det var ikke til å bli klok av. Tor forsøkte å
herme, men det endte bare med at han falt pladask til bakken. Han måtte nok
bare finne seg i at han var den han var, Tor Tordivel.
-
Likevel ble han ofte stående på en blomst og
beundre luftakrobatene. Hvordan fikk de det til?
-
En kveld gjorde Tor Tordivel noe dumt. Da de ble
mørkt la han seg ikke til å sove som Gunder Gullbasse. Rett som det var før sengetid,
hadde han kjent den deilige duften av nattfioler. Har du kjent den duften
glemmer du den ikke. Det gjorde heller ikke Tor. Da det skumret, fløy han bare
etter lukten. Inne i skogen et sted fant han dem, nattfiolene.
-
Han ble så glad at han helt glemte tiden. Dess
lenger det led ut på natten, dess sterkere ble duften av nattfiolene.
-
-
Da var det han hørte det. PING. PING. PING.
Flaggermus! Det var lyden av flaggermus på jakt! Dere så han en like ved!
-
Med åpen munn kom den mot ham. Tor klappet sammen
vingene og falt som en stein. Rett ned i en bløt kuruke som var lagt der samme
dag. Han grov seg så dypt ned han kunne og ble der til det lysnet av dag.
-
-
La han seg til å sove midt i en kukake, måtte M
spørre.
-
-
Det er fordi han er en tordivel, sa feen og
trakk dynen over M.
-
Tott, tatt, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar