7. Historien om Goggen Grønnspett

Historien om Goggen Grønnspett

-          Hvem er nå dette som lager slik hakkelyd i skogen? spurte fru Fantasia. Med ett satt hun ved siden av sengen til M.

-          Det er iallfall noen som blir forferdelig redde når de hører lyden.

-          Ikke jeg, sa M.

-          Men så er du heller ikke en maur. Når Goggen Grønnspett gir lyd fra seg, høres det virkelig i skogen.

-          Han er så fin med rød hette på hodet. Og så har han en kjempelang tunge, minst 10 centimeter lang. Likevel er ikke Goggen verdensmester i å rekke tunge. Det er det noen andre som er. Kan hende forteller jeg om dem senere. Likevel. 10 centimeter er veldig lang tunge til å være så liten. Du kan prøve og se hvor lang tunge du har.

M strakte tungen ut så langt hun kunne, men den kom bare noen få centimeter utenfor leppene.

-          Så en dag var sommeren plutselig over. Det tok til å regne. En hel uke varte regnet. Løvet på ospetreet hvor Goggen Grønnspett bodde, tok til å skifte farge til rødt og gult. Goggen likte høsten på grunn av de fine fargene i ospetrærne. Det pyntet virkelig opp i skogen.

-          Fargene var så fine at Goggen godt kunne tenkt seg å bygge rede blant alle bladene, men hakkespetter bor ikke i greinene til ospetrærne. Hva skulle egentlig Goggen Grønnspett bruke det fine nebbet sitt til om ikke til å bygge hus inne i et ospetre?

-          Huset hans har han hakket helt selv.

-          Døra eller hullet er akkurat stort nok til at han kan komme inn. Akkurat dette hullet har han ikke hakket selv. Goggen må passe på at ikke noen andre stjeler redehullet. Selv om Goggen er stor, er det andre hakkespetter som er større. Sveinung Svartspett for eksempel. Når Sveinung en sjelden gang skriker, høres han nesten ut som Goggen. Sveinung liker å sitte i et tre og tromme også. Når Goggen hører denne trommingen, passer han å fly tilbake til ospetreet sitt. Da vet han at Sveinung er i nærheten.

-          En som heller ikke liker å høre Sveinung Svartspett i skogen, er Martin Maur. Enda verre er det når Goggen Grønnspett skriker. Sveinung holder seg stort sett oppe i trærne, mens Goggen liker seg på bakken, helst der det er maurtuer i nærheten.

-          Selv om Martin Maur er liten, vet han å forsvare seg. Han kan bite, og han kan sprøyte ut maursyre.

-          Du har sikkert sett Martin i skogen. Noen ganger går han alene. Andre ganger går han på en bred sti sammen med mange andre.

-          Goggen er litt forsiktig om sommeren når maurene er ute. Da liker han helst å pirke i trærne for å finne noe å spise. Han kan også plukke opp enkelte maur eller stikke den lange tungen inn i hull hvor han vet det bor maur og slikke dem i seg. Men å gå løs på en hel stor maurtue er en annen sak. Bare prøv selv og se hvor sinte maurene blir når du pirker i tuen deres.

-          Om høsten er det annerledes. Da kryper maurene ned i tuen for å holde varmen. Det er nå Goggen Grønnspett bruker sjansen. Ikke er det så mye mat i skogen på denne tiden heller. Han hakker seg inn til der maurene har samlet seg dypt inne i tuen. Da bruker han den lange tungen og slikker i seg hundrevis av maur. Når det er kaldt om vinteren, kan han til og med bo der inne. Det er lunt og varmt. Han har mat og alt han trenger.

Fru Fantasia så på M og la merke til at hun hadde lukket øynene.

-          Da tenker jeg at vi lar Goggen Grønnspett sove inne i maurtuen, og så håper vi det blir liv og røre i maurtuen til våren når sola begynner å varme.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?