30. Historien om Lotte Loppe
-
Hva er det som hopper og spretter på dyna,
undret M. – Den er knøttliten og likevel kan den hoppe kjempehøyt.
-
Hun slapp å undre seg lenge, for der satt fru Fantasia på
sengekanten. Som vanlig.
-
Det er jo Lotte Loppe, sa feen. - Nå skal vi se
hva vi kan gjøre.
-
Hun drysset stjernestøv over M. Vips var M enda mindre enn
Lotte Loppe.
Og enda bedre! M forstod hva Lotte sa når hun snakket.
-
Vil du bli med meg, spurte Lotte Loppe. - Jeg har det travelt nå, så du må hoppe opp på
ryggen min med en gang.
-
M krabbet opp på ett av de lange bakbena og klamret seg fast
til ryggen og av gårde bar det. Med hopp og sprett som M aldri hadde kjent
maken til.
-
Vi skal på besøk til Kjell Kjøttmeis og ungene
hennes i hagen til fru Fisfin.
-
-
Fru Fisfin. Henne husker jeg. Det var hun som så
så rar ut.
-
-
Det stemmer, sa Lotte Loppe. Av og til hopper
jeg opp i håret hennes og biter henne i nakken. Da skriker hun opp med den
fisfine stemmen sin så jeg får vondt i ørene.
-
-
Hva er nå dette for noe. Det kan vel aldri være
en loooppe, sier fru Fisfin.
-
-
Da ler jeg for meg selv og kryper opp i håret
hennes slik at hun ikke finner meg.
-
Der gjemmer jeg meg til det er trygt å komme
frem. Men nå glemmer jeg meg helt bort. Vi skal besøke Kjell Kjøttmeis. Hold
deg fast, så hopper vi.
-
Hagen til fru Fisfin er velstelt og fin. Her er det ikke et
eneste gresstrå som ikke ligger pent på plass. En gartner kommer annenhver dag
og steller i hagen. Det er han som har laget og malt den fine fuglekassen som
står på en stolpe litt nedenfor huset hvor fru Fisfin bor.
-
Se godt etter nå, sa Lotte. Så vil du se at
gartneren har laget et bittelite hus til meg også like til høyre for døra. Vi
hopper opp og ser om det er noen hjemme.
-
Det var det rareste M noen gang hadde sett. På gulvet inne i
den lille loppekassa satt det mange lopper og drakk rød saft. Det så ut som de
hadde et festlig lag sammen.
-
De har nok vært på besøk hos Kjell Kjøttmeis, sa
Lotte. – Det er de fem barna mine som er blitt så store at de kan greie seg selv.
-
-
Hva er det røde de har på flaskene, spurte M.
-
-
Det er fugleblod, sa Lotte. – De har vært inne i
fjærene til kjøttmeisene og fylt opp flaskene sine. Nå skal vi to ta en tur og gjøre
det samme. Kan du ta med deg den tomflasken som står der borte i kroken, så går
vi på besøk.
-
-
Men er det ikke farlig, spurte M. De liker det
sikkert ikke?
-
-
Pytt, sa Lotte Loppe. – Jeg har vært der mange
ganger før. Det har gått bra hver eneste gang.
-
Inne i fuglekassen var det trangt om plassen. Ungene skubbet
til hverandre, og det var ganske lett for Lotte Loppe og M og komme seg usett
ned.
Plutselig ble det mørkt. Det var Kjell Kjøttmeis som stakk
hodet inn i hullet høyt der oppe og kom med masse deilige bladlus i nebbet. Da
nebbet var tomt, skjedde det forferdelige. Han fikk øye på Lotte Loppe.
-
Der er du, din skurk, pep han. – Endelig fikk
jeg tak i deg som har plaget ungene mine og bitt dem alle steder.
-
Dermed tok han Lotte Loppe i nakken. Heldigvis greide M å
hoppe av og gjemme seg i nakkefjærene til Kjell. Hun så ikke mer til Lotte, for
hun havnet i magen til Kjell Kjøttmeis. Han fløy deretter bort til fuglebrettet
utenfor vinduet til fru Fisfin. Her greide M å hoppe av og gjemme seg under en
haug med solsikkefrø.
Hun hørte vingeslag og så var Kjell Kjøttmeis borte. M gned
seg i øynene. Da hun åpnet dem, satt hun i sengen hjemme ved siden av fru
Fantasia.
-
Jeg må ha drømt, sa hun til feen.
-
-
Nei, sa feen, - men nå er det tid for å drømme.
-
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar