22. Historien om Barbro Rabarbra
Våren var kommet. Svarttrosten sang i hagen til Gundersen,
og M fikk ikke sove. Kommer ikke fru Fantasia snart, tenkte hun. Ikke før hadde
M tenkt tanken, så satt feen på sengekanten.
-
Når Svend Svarttrost synger, da må Barbro
Rabarbra titte opp. Du vet vel hvem Barbro Rabarbra er, spurte fru Fantasia.
-
Ja, det vet jeg, svarte M.
-
-
Barbro har ligget hele vinteren og ventet på at
Svend Svarttrost skal åpne nebbet. Det er så vakkert å høre på at hun nesten må
gråte.
-
-
Derfor passer hun på å komme tidlig opp slik at
hun ikke går glipp av vårsangen til Svend der han sitter i oreholtet. Pen er han
også med det gule nebbet sitt.
-
Hvem skulle tro at det er så mye som hender der
borte hvor Barbro holder til? Først er det snøen som smelter og hestehov,
blåveis og hvitveis som titter frem. Barbro kjenner dem alle igjen fra i fjor.
Hans Hestehov, Babben Blåveis og Wilfred Hvitveis. De hilser så blidt på henne
når de kommer opp. Det er virkelig hyggelig med gode naboer.
-
-
Gundersen er også blid om våren. Han stuller og
steller og gjør hagen klar til sommeren.
-
-
Siden Barbro er en av de første hageplantene som
kommer opp, har han ekstra god tid til henne. Han fjerner visne blader,
gjødsler litt og godsnakker med Barbro.
-
-
Sindre Skogsnile rusler også forbi en morgen det
regner litt. Barbro setter pris på regnet, men er ikke spesielt begeistret for
Sindre.
-
Han tusler mest rundt om natten når Barbro
sover. Sindre Skogsnile ser ikke så godt enda han har øynene på tuppen av
følehornene. Rett som det er, kiler han Barbro nede ved røttene slik at hun må
le enten hun vil eller ikke. Heldigvis liker Sindre helst planter som råtner.
Jordbær er det beste han vet. Det vet ikke Jorunn Jordbær ennå, for hun er bare
en liten blomsterknopp nå, så liten at en nesten ikke kan se henne.
-
-
Barbro Rabarbra har det travelt. Hver eneste
morgen strekker hun seg mot sola og vokser seg større og større. En dag kjenner
hun er merkelig kløe nede ved røttene. Barbro ser ned, og der er det noe rart
som kommer opp. Først vet hun ikke hva det er, men etter noen dager kommer hun
på det. Det er en blomst! Noen dager etter er den høyere enn henne selv.
-
Så fin den er selv om den ennå bare er i knopp.
Om natten drømmer Barbro Rabrabra om i fjor da blomsten sprang ut. Den var så
vakker og hvit. Ingen andre planter hun visste om hadde så fine og store
blomster. Wilfred Hvitveis som breiet seg borte i skogkanten ble rent
misunnelig. Han var mange år eldre enn Barbro og sa at hun hadde så fine
blomster i fjor fordi Gundersen hadde glemt å klippe den bort.
-
Hun håpet at Gundersen skulle glemme blomsten i
år også. Dagene gikk, og de første små blomstene sprang ut. Barbro Rabarbra
smilte dagen lang og riktig breiet seg. Det var godt å være rabarbra nå når
Hans Hestehov og Babben Blåveis var visnet bort. Selv Wilfred Hvitveis begynte
så smått å få brune flekker på kronbladene.
-
-
Skrekk og gru! En morgen kom Gundersen med
hagesaksen mens han småsang for seg selv. Så var det likevel sant hva Wilfred
hadde sagt!
-
-
Au! Au! Au!. Så vondt det gjorde. Så stod hun
dere uten blomster. Gundersen kastet dem bort i komposthaugen hvor Sindre
Skogsnile holdt til. Hadde Barbro kunnet gråte, hadde hun grått til det ikke
var flere tårer igjen.
-
-
Hva var det jeg sa, hørte hun borte i skogholtet
hvor Wilfred Hvitveis vokste. Barbro bare snudde seg bort og lot som hun ikke
hørte det.
-
Ukene gikk. Barbro Rabarbra vokste seg stor og
kraftig. Likevel kunne hun ikke glemme hva Gundersen hadde gjort. Da han en dag
kom gående med en skarp kniv i hånden, ble hun virkelig redd. Heldigvis kjente
hun det nesten ikke når Gundersen skar av de største og kraftigste
rabarbrastilkene. Nå var hun også bedre forberedt for før Wilfred Hvitveis
visnet, hadde han sagt hva som ville hende.
-
Barbro Rabarbra ble båret inn på kjøkkenet,
skrellet og kuttet i biter. Sammen med et par kopper sukker og litt badevann
ble hun helt i en gryte.
-
Nå blir jeg søt, jeg også, tenkte hun. – Og så
godt og varmt det er, sa hun til seg selv da det begynte å boble i gryta.
-
Før hun visste ordet av det, ble hun øst opp på
en tallerken og satt på middagsbordet.
-
For en suppe, sa Gundersen og smattet.
-
Barbro Rabarbra kjente seg så lykkelig som hun
aldri hadde gjort før. Da hun attpåtil fikk en kremtopp i midten av
tallerkenen, kunne hun ikke hatt det bedre.
-
Barbro Rabarbra trodde hun nå hadde nådd toppen
av lykke, men det skulle komme mere. Til kaffen ble det servert rabarbrakake,
og igjen var Barbro midtpunktet.
-
Da det bare var ett kakestykke igjen på fatet,
hvisket Barbro Rabarbra så lavt at ingen hørte det: At jeg skulle oppleve så
mye, hadde jeg ikke tenkt da jeg var knopp i vår selv om jeg tror kaken hadde
smakt bedre med krem på toppen.
-
Krepp, krapp, krute, så var den historien ute.
Fru. Fantasia tok på
seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til
M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen
kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar