24. Historien om Markus Meitemark
-
I hagen til Gundersen er det masse rart, begynte
fru Fantasia å fortelle.
-
-
Borte i komposthaugen er det mye som kryper og
går. Der holder også Markus Meitemark til når han ikke er borte hos Barbro
Rabarbra og kiler henne i røttene.
-
Markus er ikke så glad i sol og holder seg stor
sett under gresstorven eller under bladene i komposthaugen. Men Markus liker
Gundersen veldig godt. Hele våren, sommeren og høsten kommer Gundersen med
gress, løv og andre ting som Markus kan spise.
-
-
Kan noen ha det bedre enn jeg, tenkte Markus
Meitemark rett som det var. Den ene dagen fulgte etter den andre som perler på
en snor. Helt til Guri Grev kom og begynte å grave. Grunnen var at Gundersen
hadde tenkt seg på fisketur dagen etter. Da måtte han ha mark, stor og feit
mark.
-
-
I komposthaugen fant han det han trengte. Alle
meitemarkene ble lagt i en boks og puttet inn i kjøleskapet. Nå ble det mørkt.
Før de sovnet gikk praten om hva som nå ville skje. De som hadde det så
trivelig i komposten, hvorfor var de nå havnet i denne lille boksen uten verken
mat eller drikke? Snart sovnet de likevel.
-
-
Morgenen etter var Gundersen tidlig oppe. Inne i
kjøleskapet hørte de at han romsterte på kjøkkenet. Det første han tok ut av
kjøleskapet var markboksen. Han åpnet lokket og sjekket ar markene hadde det
bra. Så lukket han boksen og puttet den i fiskeveska.
-
Ut på tur, aldri sur, hadde Markus hørt mange
snakke om. Men han visste ikke helt. Hva skulle egentlig han på fisketur for?
Han krøp godt ned i boksen, helt ned til bunnen. Han var ganske så skeptisk.
-
-
Det var et stykke å gå inn til ørretvannet. Alt
for langt å gå for Markus, så han var glad han lå i markboksen. Han gledet seg
faktisk til å se mere av verden enn komposthaugen. Men det første han så da
Gundersen åpnet boksen, var en fiskekrok som hang i et snøre.
-
Hva var nå dette for noe? Han var ikke blitt med
Gundersen ut i skogen for å se en fiskekrok! Markus krøp langt ned i boksen.
Derfor var det Marte Meitemark og Marit Meitemark som ble fisket opp og tredd
på kroken. De to var fornøyd med å komme ut av boksen selv om de ikke likte å
bli satt på kroken.
-
-
Enda verre var det at de måtte bade. Ikke bare
var vannet vått. Det var kaldt også. Der hang de nå og sprellet. Av og til ble
de løftet opp av vannet og flyttet til et nytt sted. Da benyttet de sjansen til
å rope til de andre i markboksen hva som hendte. Verken Marte eller Marit likte
å bade, men når de først kom under vann, var det fin utsikt.
-
En gang hilste de på Ørjan Ørret som kom
svømmende rett forbi.
-
Ørjan var stolt av de svarte prikkene sine og
likte å vise seg frem.
-
-
Der er dere igjen, sa han. – Jeg kjenner dere
nok, men dere lurer ikke meg. Han slo med halen og snuste på dem. Så bet han
forsiktig i Marit. Akkurat nok til at Gundersen kjente det nappet.
-
-
Au, sa Marit, da hun kom opp av vannet. - Det
gjorde vondt!
-
-
Neste gangen gikk det ikke så bra. Da kom
bestefaren til Ørjan bortom. Øgrim Ørret var den største ørreten i vannet. Han
slukte dem begge to, og Gundersen strevde lenge med å få ham på land.
-
Nå var Gundersen fornøyd. Han hadde fått mer
fisk enn han kunne spise. Derfor pakket han sekken og gikk hjem. Alle i
markboksen var glade for at det ikke var dem som hadde endt opp i magen til
Øgrim Ørret, for ingen av dem hørte mere til Marte og Marit Meitemark.
-
Vel hjemme tok Gundersen sekken av ryggen, åpnet
markboksen og tømte alle meitemarkene ut i komposthaugen.
-
Ha det bra til neste gang, sa han.
-
-
Nei takk, sa Markus Meitemark. – Det blir ingen
neste gang for meg.
-
-
Da det dagen etter begynte å regne, benyttet han
sjansen og krøp bort til Barbro Rabarbra. Der ble han resten av sommeren. Aldri
mere ville Markus på fisketur, nei.
-
-
Kripp, krapp, krutt, der var den historien
slutt.
-
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar